Fagpressenytt

Kontroversene etter Marte Michelets bok om deportasjonen av jøder har illustrert hvor følsom fortellingen om denne tida fortsatt er. Krigens arkitekturhistorie i Norge er i mindre grad kartlagt, men er også gjenstand for ulike tolkinger. I kjølvannet av Helga Tvinnereims biografi om Sverre Pedersen fra 20151 og Nicholas Møllerhaugs biografi om Leif Grung fra 20162 oppsto diskusjoner om arkitekters rolle under krigen, graden av samarbeid med okkupasjonsmakten og om Norske Arkitekters Landsforbunds rettsoppgjør i 1945.3 I løpet av det interessante og godt besøkte seminaret «Under krigen» i regi av OAF senior i februar 2020, kom det også fram at det fortsatt finnes ulike posisjoner i synet på de norske arkitektenes krigshistorie.4 Til tross for at 75 år har gått siden krigen, har mye forblitt i det dunkle. Dette er en bakgrunn for å la seg begeistre av boka Hitlers Northern Utopia, skrevet av Despina Stratigakos - arkitekturhistoriker med naziarkitekturen som spesialitet og professor ved Universitetet i Buffalo, New York.
Stratigakos bok er på engelsk, retter seg mot et internasjonalt publikum og gjentar - trolig derfor - informasjon, fortellinger og diskusjoner som er godt kjent i norsk krigshistorie. Hun skriver arkitekturhistorie innenfor en bred ideologisk og maktpolitisk ramme, og benytter seg i hovedsak av tysk arkivmateriale. Okkupasjon, gjenoppbygging og ambisjoner om å omdanne Norge og gi det form som et germansk lydrike, blir omtalt slik det kommer fram i den tyske propagandaen og i den nitidige dokumentasjonen av egen gjøren og laden som den tyske hæren og andre naziorganisasjoner førte i pennen. Denne boka bør ikke bli lest som en generell eller balansert historie om okkupasjonen, som Stratigakos skriver i innledningskapitlet, men heller som en beskrivelse av nasjonalsosialistenes fantasi om det framtidige og ariske Norge.
I de første to krigsåra, da Wehrmacht seiret på alle fronter, var tyske aviser fulle av optimistisk propaganda. Publikasjonene Deutsche Zeitung In Norwegen, Wacht im Norden - ei avis for tyske soldater i Norge - og Deutsche Monatshefte in Norwegen fortalte entusiastisk om Norge og okkupasjonens velsignelser. Stratigakos henter brev og referater fra det nasjonalsosialistiske Tyskland i Bundesarchiv i Berlin og Koblenz, der materiale fra krigen nå er åpnet og er i ferd med å bli digitalisert. I Riksarkivet i Oslo har Stratigakos arbeidet seg gjennom arkivene fra Organisation Todt i Norge. Denne statlige halvmilitære organisasjonen organiserte og gjennomførte bygge- og anleggsvirksomhet for krigsmakten både i Tyskland og i de okkuperte områdene. Albert Speer ledet Organisation Todt fra 1942, etter at Fritz Todt - mannen som organisasjonen fikk sitt navn etter - døde. Da nederlaget var ufravikelig, ble mye dokumentasjon brent både av Wehrmacht, okkupantens administrasjon og av Nasjonal Samling. Stratigakos søker for eksempel informasjon om planene om en base for den tyske marinen og samtidig en ny germansk by ved Gaulosen syd for Trondheim. Hun finner forberedende materiale, som bilder av en stor landskapsmodell som fantes i to eksemplarer (den ene var utstilt i Stiftsgården i Trondheim i 1942 og den andre sto ved siden av Speers planer for Reichshaupstadt Berlin i det tyske Rikskanselleriet) og referater fra innledende grunnundersøkelser. Spørsmålet om hvorvidt byplaner ble laget, og om de i så fall var preget av Albert Speers hånd og monumentale formspråk, blir stående åpent fordi dokumentasjon mangler. Men arkivstudiene fører til oppdagelser. Spesielt interessant for norsk arkitekturhistorie er funnene i Lars Olof Larsons privatarkiv i Kiel. Oberbaurath Hans Stephan var Speers nestkommanderende og ivaretok kontakten til BSR og til byggearbeider i Norge. Arkivet i Kiel inneholder Stephans korrespondanse med Norge og hans rapporter til tyske myndigheter, og dette materialet kaster nytt lys over BSR som et norsk-tysk samarbeidsprosjekt.
Arkivstudiene leder fram til fem tematiske kapitler. Det første tar opp tysk romantisering av Norden: «...the North emerged as a place of spiritual return for Germans, a homeland that always belonged to them" (s.35). De fire neste kapitlene diskuterer krigens byggeprosjekter i Norge: Utbygging av infrastruktur («From Superhighways to Superbabies»), de tyske soldathjemmene («Islands of Germanness), Brente Steders Regulering («The Nazification of Norw