Psykisk helse
05.02.2019
Så å si alle par går gjennom dårlige perioder. For å oppnå nødvendig nærhet, kan man ikke se hverandre som motstandere i en konflikt, men som et team med felles oppgaver.
Det er helt vanlig at det oppstår problemer i et parforhold, og det er i selve relasjonen det oppstår gnisninger. Det er viktig å ha en større bevissthet om dette, skriver de svenske psykologene Maria Burman, Anna-Karin Norlander, Per Carlbring og Gerhard Andersson i boka «Närmare varandra.»
Parallelle liv
Ofte er konflikter i et parforhold støyende og synlige, og partene krangler høylytt. Men konflikter kan også ligge under overflaten, og personene kan gli fra hverandre. Helt til det føles som om de lever parallelle liv og bare har praktiske ting felles. Forfatterne av boka har lang erfaring med parterapi, og skriver:
- Mange vi har møtt beskriver en følelsesmessig distanse til partneren som de ikke vet hvordan de skal forsere. Det er ikke uvanlig at kommunikasjonen mellom to personer som har vært et par i lengre tid, handler mer om praktiske ting som hvem som skal handle mat, hente og levere barn for eksempel, enn mer følelsesmessige spørsmål. For noen handler det om redsel for intimitet eller en usikkerhet ved å komme tett innpå noen og vise sin sårbarhet. For andre har det kanskje blitt slik som følge av at hverdagen må gå opp, og man har ikke vært bevisst på at den daglige praten har blitt redusert til noe som ikke er så engasjerende.
Noen føler seg ensomme i parforholdet som følge av dette, og tenker mye på om forholdet er liv laga. Kanskje setter man opp en mine som holder andre på avstand?
Et eksempel i boka handler om Agneta og Kr
Gå til medietParallelle liv
Ofte er konflikter i et parforhold støyende og synlige, og partene krangler høylytt. Men konflikter kan også ligge under overflaten, og personene kan gli fra hverandre. Helt til det føles som om de lever parallelle liv og bare har praktiske ting felles. Forfatterne av boka har lang erfaring med parterapi, og skriver:
- Mange vi har møtt beskriver en følelsesmessig distanse til partneren som de ikke vet hvordan de skal forsere. Det er ikke uvanlig at kommunikasjonen mellom to personer som har vært et par i lengre tid, handler mer om praktiske ting som hvem som skal handle mat, hente og levere barn for eksempel, enn mer følelsesmessige spørsmål. For noen handler det om redsel for intimitet eller en usikkerhet ved å komme tett innpå noen og vise sin sårbarhet. For andre har det kanskje blitt slik som følge av at hverdagen må gå opp, og man har ikke vært bevisst på at den daglige praten har blitt redusert til noe som ikke er så engasjerende.
Noen føler seg ensomme i parforholdet som følge av dette, og tenker mye på om forholdet er liv laga. Kanskje setter man opp en mine som holder andre på avstand?
Et eksempel i boka handler om Agneta og Kr
