AddToAny

NÆRINGSRIK FERDIGMAT - HJEMMELAGD OG INDUSTRIPRODUSERT

NÆRINGSRIK FERDIGMAT - HJEMMELAGD OG INDUSTRIPRODUSERT
Flere typer ferdigmat produseres i dag med teknologier som er skånsomme med enkeltkomponentene i produktene. Bearbeidelsen kan sammenliknes med hjemmelaget mat. Med få unntak tar denne type mat vare på råvarenes næringsstoffer, og de kan derfor inngå i et variert kosthold. I en fersk undersøkelse av næringsinnholdet i industriprodusert lapskaus fra Fjordland var hovedkonklusjonen at
...næringsverdiene i hjemmelaget og industriprodusert lapskaus var tilnærmet like. Fokus på helse og et næringsrikt kosthold er stort i dagens samfunn. Med økende bruk av ferdigmat er det naturlig at det stilles spørsmål om ferdigmat har tilstrekkelig næringsverdi til å inngå som en viktig del av et vanlig kosthold. I et tidligere analyseprosjekt av næringsinnhold av sous vide retter fra Fjordland ble det vist at disse rettene hadde samme næringsinnhold som tilsvarende retter laget hjemme (basert på beregninger fra Matvaretabellen). Vannløselige vitaminer, slik som C- og B-vitaminer, kan gå tapt når råvarer oppvarmes. Det er spesielt Vitamin C som er utsatt for varme og ved koking av grønnsaker i vann i 5 min kan innholdet av C-vitamin reduseres med opptil en tredjedel, mens tapene er langt lavere for produkter som er emballert før varmebehandling. Noen av B-vitaminene - riboflavin og niacin, for eksempel - blir ikke påvirket av varme. Vitaminer som er fettløselige, inkludert A, D, E og K, blir ikke påvirket på samme måte av varme. Mat som inneholder disse vitaminene, som for eksempel spinat, gulrøtter og vitaminberiket melk, kan tilberedes uten å miste vesentlig næringsverdi.

Det har vært et økende behov for å skaffe dokumentasjon på hvor godt varmebehandlet ferdigmat bevarer næringsinnholdet. Dette kan variere med mange forskjellige faktorer, men de viktigste vil være råvarene, varmebelastning, pakking og oppbevaring. Objektive analyser av næringselementer er nødvendig for å kunne sammenlikne industriprodusert og hjemmelaget mat.



HVORDAN KAN INDUSTRIPRODUSERT HA SAMME NÆRINGSVERDI SOM HJEMMELAGET?

Hovedårsaken til at sous vide retter kommer godt ut med hensyn til næringsinnhold er at de har en relativt mild varmebehandling og i tillegg forblir alle næringsstoffer inne i selve kokeposen og blir spist, f.eks. som en del av sausen. Hjemme på kjøkkenet må en i tillegg koke poteter, kjøtt og grønnsaker, og varmesensitive vitaminer vil likeledes her kunne gå tapt. På samme måte vil en del av næringsstoffene lekke ut i kokevannet, og
Gå til mediet

Flere saker fra Kjøkkenskriveren

Samfunnet er i ferd med å gjenåpne etter nedstengningen 12. mars. Mange ansatte rydder seg ut av hjemmekontoret og returnerer tilbake til arbeidsplassen. Spørsmålet er hva som venter der.
Kjøkkenskriveren 24.06.2020
Kjøkkenskriveren 23.06.2020
Det er veldig bra med fokus på mat og måltider til eldre i Norge.
Kjøkkenskriveren 23.06.2020
TINE YOGHURT LIME, EPLE & INGEFÆR En spennende smakskombinasjon som egner seg godt til å toppe granolaen, frukten eller bærene. OSTECOMPAGNIETS NORSK SALATOST OG NORSK BLÅ BURGEROST
Kjøkkenskriveren 23.06.2020
RATIONAL iCombi Pro er en unik kombidamper som imponerer med sin enorme produktivitet, fleksibilitet og enkelhet.
Kjøkkenskriveren 23.06.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt