AddToAny

Næringsrik ferdigmat - hjemmelagd og industriprodusert

Næringsrik ferdigmat - hjemmelagd og industriprodusert
Flere typer ferdigmat produseres i dag med teknologier som er skånsomme med enkeltkomponentene i produktene. Bearbeidelsen kan sammenliknes med hjemmelaget mat.
I en fersk undersøkelse av næringsinnholdet i industriprodusert lapskaus fra Fjordland var hovedkonklusjonen at næringsverdiene i hjemmelaget og industriprodusert lapskaus var tilnærmet like.

Jan Thomas Rosnes, Ida Synnøve Grini, Dagbjørn Skipnes, Nofima

Fokus på helse og et næringsrikt kosthold er stort i dagens samfunn. Med økende bruk av ferdigmat er det naturlig at det stilles spørsmål om ferdigmat har tilstrekkelig næringsverdi til å inngå som en viktig del av et vanlig kosthold. I et tidligere analyseprosjekt av næringsinnhold av sous vide-retter fra Fjordland ble det vist at disse rettene hadde samme næringsinnhold som tilsvarende retter laget hjemme, basert på beregninger fra Matvaretabellen (Grini 2015 ; Grini 2013 ; Rosnes 2013). Vannløselige vitaminer, slik som C- og B-vitaminer, kan gå tapt når råvarer oppvarmes. Det er spesielt Vitamin C som er utsatt for varme og ved koking av grønnsaker i vann i 5 min kan innholdet av C-vitamin reduseres med opptil en tredjedel, mens tapene er langt lavere for å produkter som er emballert før varmebehandling. Noen av B-vitaminene - riboflavin og niacin, for eksempel - blir ikke påvirket av varme. Vitaminer som er fettløselige, inkludert A, D, E og K, blir ikke påvirket på samme måte av varme. Mat som inneholder disse vitaminene, som for eksempel spinat, gulrøtter og vitaminberiket melk, kan tilberedes uten å miste vesentlig næringsverdi.

Det har vært et økende behov for å skaffe dokumentasjon på hvor godt varmebehandlet ferdigmat bevarer næringsinnholdet. Dette kan variere med mange forskjellige faktorer, men de viktigste vil være råvarene, varmebelastning, pakking og oppbevaring. Objektive analyser av næringselementer er nødvendig for å kunne sammenlikne industriprodusert og hjemmelaget mat.

Hvordan kan industriprodusert ha samme næringsverdi som hjemmelaget?

Hovedårsaken til at sous vide-retter kommer godt ut med hensyn til næringsinnhold er at de har en relativt mild varmebehandling. I tillegg forblir alle næringsstoffer inne i selve kokeposen og blir spist f.eks. som en del av sausen. Hjemme på kjøkkenet må en i tillegg koke poteter, kjøtt og grønnsaker, og varmesensitive vitaminer vil likeledes her kunne gå tapt. På samme måte vil en del av næringsstoffene lekke ut i kokevannet, og disse vil gå tapt hvis en ikke bruker kokevannet i retten. I dagens marked finnes det forskjellig typer emballasje hvor maten pakkes før varmebehandling og dermed forblir all

Les mer

Flere saker fra Kjøkkenskriveren

Det er ikke bare i Norge vi spiser komler. Den er kjent som tilbehør både i Sverige, Ukraina, Polen og Sentral-Europa. I Litauen er potetball nasjonalretten. Gnocchi er italienernes svar på komle.
Kjøkkenskriveren 26.02.2024
Et nytt innovasjonsprosjekt skal gjøre offentlig innkjøp av mat og cateringstjenester mer bærekraftig. I prosjektet «Kjøp bærekraftig» ses det til kjøkkentjenesten i Arendal kommune som har jobbet målrettet med dette i over 20 år.
Kjøkkenskriveren 26.02.2024
Lerum har hatt stor suksess med saft uten tilsatt sukker, men den folkekjære solbærsirupen har vist seg å være vanskelig å endre. Frem til i år.
Kjøkkenskriveren 26.02.2024
Å være kokk og fagarbeider er en fysisk og mentalt krevende profesjon og kan sammenlignes med idrett. Utøvere kan ikke prestere på høyt nivå uten å være i slaget. Dette krever riktig kosthold, mosjon og balanse mellom arbeid og hvile.
Kjøkkenskriveren 26.02.2024
Totalt var det 4,4 millioner sidevisninger på Godfisk i 2023. Det er en økning på hele 600.000 sammenlignet med året før. Nok en gang var det oppskrifter på laks og torsk som tronet på søketoppen.
Kjøkkenskriveren 26.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt