Anne-Grethe Krogh, kriminolog og spesialrådgiver i Fagforbundet.
Fagforbundet
Alt som ikke er forbudt, er tillatt. Denne uttalelsen fra næringslivsaktør Arne Vigeland er referert i VG 29. mai i år. Den henviser til en sak i tingretten om hvorvidt man ustraffet kan kappe naboens uthus i to. Uten å dvele ved selve tingrettssaken, trekker jeg klare forbindelseslinjer mellom denne uttalelsen og funn i min egen masteravhandling om arbeidsmarkedskriminalitet.
Uttalelsen jeg refererer til representerer en utbredt etikk i deler av næringslivet. Med det mener jeg en klar tendens til kontinuerlig å søke etter smutthull i og omgåelser av loven. Dette har for eksempel resultert i omgåelser som fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag, bli lærebedrift utelukkende for å kunne få offentlige oppdrag og å operere med fiktive medlemskap i fagforeninger og flere sett med kontrakter for å kunne framstå som seriøs. Det eneste formålet med å søke etter slike hull og omveier er økt fortjeneste.
* Først ble svindlerne jaget ut av byggebransjen. Nå dukker de samme aktørene opp i barnevern og ungdomsarbeid
Et tillitssjokk
Årsaken til at jeg gjør en slik kobling er det jeg har sett gjennom en grundig gjennomgang av hvordan arbeidsmarkedskriminaliteten skjer, og hva norske myndigheter gjør for å bekjempe denne kriminaliteten. Åpningen mot nye østeuropeiske EU-land i 2004 og 2007 påførte oss et tilbudssjokk i form av stor tilgang på billig arbeidskraft.
For et uforberedt norsk arbeidsliv, som er basert på tillit, forhandlinger og samarbeid, resulterte dette også i et tillitssjokk.
Ikke bare ble arbeidslivets parter preget av disse rystelsene. Også tilsyns-, kontroll- og påtalemyndigheten er blitt handlingslammet.
Det er fordi verktøyene de bruker i stor grad har vært basert på tillit. Denne tilsyns- og kontrolltilliten har spesielt kommet arbeidsgiverne til gode og viser seg blant annet gjennom papirtilsyn.
