Torsdag ettermiddag kommer. Den er uvanlig regntung til Østlandet å være. Vannmassene fra himmelen blander seg med tung, skitten snø på bakken, og alt samles i en eneste stor våt og grå gjørme på toppen av det tykke islaget som dekker store deler av plassen. Her på Stubberud Gård i Sørkedalen ligger den ene av Tanum Rideskoles to avdelinger.
Omgivelsene er landlige, og ettermiddagsrushet i Oslo oppleves langt unna. På tross av høy aktivitet på tunet - stallhjelpere som farter over gårdsplassen og en tretti-førti hester som skal ivaretas - hersker stillhet og ro. I en innhegning foran gården står en liten flokk med hester. De beveger seg sakte under våte regndekken, lett lutende med nakken i en stille aksept over det ugjestmilde været.
Hestene bryr seg ikke stort om værforholdene. Det gjør heller ikke dagens små helter, som begynner å ankomme Stubberud Gård.
Ukas høydepunkt
- Hvem skal jeg ri i dag?
Førstemann kommer springene over gårdsplassen mot den store ridesalen. Han er kledd i monster-regntøy. Lua og ridehjelmen er allerede på.
Det er bare andre gang han er her. De tre kvarterene sammen med hesten har likevel rukket å få status som ukas desiderte høydepunkt. Syv dager er alt for lenge å vente. Og seksåringen stråler av begeistring fordi han snart er tilbake på hesteryggen. Å ri er gøy. Faktisk enda morsommere enn å svømme sammen med fysioterapeuten, forteller han. Selv om det er artig, det også.
- Det er fordi hesten er så fin! Han gliser.
Det blir vanskelig å stå stille, men å hoppe fra vannpytt til vannpytt utenfor hallen får tiden til å gå bitte litt fortere. Hvor blir det av resten av g
