NFF-magasinet
29.06.2020
Å møte innsatte man kjenner fra egen oppvekst og lokalmiljø kan være utfordrende. Enda vanskeligere kan det være å oppleve mangelfull støtte eller motarbeiding fra de en forventer støtte fra, ledelsen på arbeids- og studiestedet.
Reportasjen om fengselsbetjent Tariq Arshad og hans møte med en fengselshverdag og et system som holdt på å knekke ham og skapte utrygghet for familien hans (NFF-magasinet 3/20), gjør inntrykk. Jeg kjenner ikke saken utover det jeg leser, og kan ikke ta stilling til hva som er sagt og gjort i Arshads tilfelle, men erfaringene mine som ung aspirant på 1980-tallet, de eier jeg, og opplevelsene mine samsvarer urovekkende sterkt med Arshads.
Jeg var også aspirant da det som ikke skulle skje skjedde. Med aleneansvar for korridoren med 10-12 straffedømte, som med ulåste celledører kunne bevege seg fritt på avdelingen, ble jeg brutalt overfalt. Narkotika var blitt smuglet inn,
Les opprinnelig artikkelJeg var også aspirant da det som ikke skulle skje skjedde. Med aleneansvar for korridoren med 10-12 straffedømte, som med ulåste celledører kunne bevege seg fritt på avdelingen, ble jeg brutalt overfalt. Narkotika var blitt smuglet inn,
