Fagpressenytt

Jeg har vært en del av kriminalomsorgen i nesten 40 år. Jeg har et sterkt forhold til etaten, til kollegaene som jobber her og til kulturen. Men det siste året har jeg oftere lurt på hva som er i ferd med å skje med etaten. Jeg savner en grunnleggende interesse for og innsikt i det vi allerede har bygd; en politisk retning som er utmeislet over flere tiår, styrt etter faglige linjer. Det er nå åpenbart at disse ikke lenger følges.
Hvor er interessen for hva som skjer ute i enhetene, for den erfaring og kompetanse ansatte bidrar med, for yrkeskulturen?
Svikter disse bærebjelkene, frykter jeg en kollaps.
Kriminalomsorgen skal ikke fredes. Den skal ikke stå stille. Selvfølgelig s