Fagpressenytt

Kexen er selve hjertet i Kungälv. Vinden fører duften av pepperkaker derfra ut over hele byen. Til Kexen går barnas første sykkeltur for å kjøpe Baddare, dit går også den obligatoriske klasseturen. Men Kexen er også arbeidsplassen til 350 mennesker som ikke vet hvor de skal jobbe om noen år når fabrikken flytter til Riga i Latvia.

Til Riga
Mamma ringer og forteller at Orkla, som eier Göteborgs Kex, har besluttet å stenge fabrikken.
- Du tuller! Er min første kommentar. Hvordan kan vel Kungälv eksistere uten Kexen?
Joda, når lønningene i utlandet er en femdel, og det ikke er noe annet som teller, så blir det slik. Ikke bryr det vel norske Orkla at jeg og titusen andre vokste opp med kakeduften som invaderte byen. Kjeksfabrikken er det som gir Kungälv sin identitet, båndene er der uavhengig av om du jobber på fabrikken eller ikke.
- Ja, det er rart å se for seg Kungälv uten Kexen, konstaterer Elisabet Holmgren, som er en av de ansatte som må forlate jobben sin nå.

Bryr seg ikke
Hun bodde i Kungälv i deler av barne- og ungdomstiden og flyttet tilbake dit som voksen for å jobbe på Kexen etter en tid som arbeidsledig i Dalsland. Derfor opplever hun nedleggingen fra to sider, både innenfra og utenfra byen.
- Jeg hadde nok forventet en betydelig større oppslutning på demonstrasjonen 1. mai. Det føles litt som om innbyggerne her ikke bryr seg noe særlig, sier hun når vi møtes over en kopp kaffe. Jeg er enig med henne. Det er nesten ingen som snakker om nedleggingen, og når jeg tar det opp, blir jeg avfeiet med et «ja, det er leit» før samtaleemnet skifter raskt. Kanskje det skyldes at det går bra for Kungälv nå? I dag fins det flere fabri