Fagpressenytt

Fire skruer i lokket er fjernet.
Han trykker på bryteren på veggen, og kista på metallplanken glir rolig inn i ovnen. Tre gulnede roser ligger igjen øverst på det trehvite kistelokket. I den andre enden er ordet «føtter» tusjet i svart.
- Det er fordi overkroppen er størst og skal lengst inn i ovnen. Der er det mest effekt, sier Yngve Nilsen uten omsvøp.
- Akkurat...
Mannen som sitter ved pulten med en hylle full av urner bak ryggen, er krematør. Et sjeldent yrke som stadig flere av oss kommer i nærkontakt med, men som regel etter at vi er døde.
Det er åpenbart mangt å lære av et besøk på krematoriet i levende live.
for kremering av en menneskekropp er rundt 1100 grader, og at prosessen tar cirka 75 minutter.
- Det er ikke flammene i seg sjøl som gjør at det brenner. Det er den høye temperaturen som gjør jobben. Treverk sjølantenner mellom 300 og 400 grader. Det er derfor kista tar fyr på tur inn i ovnen.
Kremeringen foregår en til to dager i uka. Det sparer drivstoff å brenne flere kister når ovnen først er blitt varm.
Den slås på klokka fire om natta, og den første kista sendes inn omtrent ved arbeidsstart klokka sju. Via et digitalt panel kan Nilsen følge med på og styre prosessen i ovnen. Dieselforbruk og temperatur kan reguleres manuelt ved å slippe inn mer eller mindre luft.
- Det blir som en vedovn, jeg kan skru opp trekken på en måte. Eller skru av luft for å beholde varmen, forklarer han.
VEKTA A