Skolelederen
27.08.2020
Barn som bryter med kjønnsnormen lærer tidlig å skamme seg for at de er den de er. Hvordan disse barna blir møtt i barnehagen og på skolen har stor betydning for livskvaliteten.
- En lykkelig barndom har du med deg hele livet. Det samme gjelder dessverre også for en dårlig barndom. I dag er det heldigvis slik at barn kan ha en lykkelige barndom selv om de bryter med kjønnsnormen. Stadig flere barn våger å fortelle om hvem de er og leve slik de føler er riktig for dem, sier Marion Arntzen.
Sammen med mannen Harald Sundby driver hun Stiftelsen Stensveen i den lille bygda Kapp på Toten. Stensveen er et fristed for mennesker som opplever kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori og andre som trenger hjelp til å finne ut mer om sin kjønnsidentitet. Mange kjenner dem fra dokumentarserien Jentene på Toten som gikk på NRK i 2010. Marion Arntzen
NOEN BEGREPSFORKLARINGER
Kjønnsinkongruens: Mangel på samsvar mellom fysisk kjønn og ens egen oppfatning om hvilket kjønn man har.
Kjønnsdysfori: Dysfori betyr ubehag. Kjønnsdysfori er et svært sterkt ubehag ved at opplevd kjønn og fysisk kjønn ikke samsvarer.
Kjønnsidentitet: Den personlige oppfatningen av hvilket eller hvilke kjønn man er. Dette vil si følelsen man har av å være mann, kvinne, både mann og kvinne ingen av disse eller noe annet.
Kjønnsuttrykk: Måten man bevisst eller ubevisst utrykker sin kjønnsidentitet på, slik at omgivelsene oppfatter hvilket kjønn mann tilhører.
(Ref: store medisinske leksikon)
er også kjent som foredragsholder for mange som jobber i oppvekstsektoren og hun har skrevet flere fagbøker om kjønnsidentitet. I fjor utga hun boken Prinsesse Ivar - om barn og kjønnsidentitet sammen med Mona Renolen som er seniorrådgiver ved Likestillingssenteret.
- Noen har guttekropp og føler seg som jente. Andre har jentekropp og føler seg som gutt. Allerede i barnehagen begynner noen barn å føle seg annerledes. De kan ha en sterk og gjennomtrengende følelse av å tilhøre et kjønn som ingen andre ser dem som. Barn som er født med en kropp som ikke stemmer med kjønnsidentiteten lærer veldig tidlig å skamme seg over det og den følelsen kan følge dem resten av livet. Derfor er det viktig at de blir møtt med forståelse fra voksenpersoner tidlig i livet og at man snakker med barnet om det. Det som ikke snakkes om oppfatter barna som uønsket eller vanskelig, mens åpenhet bidrar til ufarliggjøring, sier Marion Arntzen.
MÅ FØLES TRYGT Å vÆRE SEG SELv
Mari
Gå til medietSammen med mannen Harald Sundby driver hun Stiftelsen Stensveen i den lille bygda Kapp på Toten. Stensveen er et fristed for mennesker som opplever kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori og andre som trenger hjelp til å finne ut mer om sin kjønnsidentitet. Mange kjenner dem fra dokumentarserien Jentene på Toten som gikk på NRK i 2010. Marion Arntzen
NOEN BEGREPSFORKLARINGER
Kjønnsinkongruens: Mangel på samsvar mellom fysisk kjønn og ens egen oppfatning om hvilket kjønn man har.
Kjønnsdysfori: Dysfori betyr ubehag. Kjønnsdysfori er et svært sterkt ubehag ved at opplevd kjønn og fysisk kjønn ikke samsvarer.
Kjønnsidentitet: Den personlige oppfatningen av hvilket eller hvilke kjønn man er. Dette vil si følelsen man har av å være mann, kvinne, både mann og kvinne ingen av disse eller noe annet.
Kjønnsuttrykk: Måten man bevisst eller ubevisst utrykker sin kjønnsidentitet på, slik at omgivelsene oppfatter hvilket kjønn mann tilhører.
(Ref: store medisinske leksikon)
er også kjent som foredragsholder for mange som jobber i oppvekstsektoren og hun har skrevet flere fagbøker om kjønnsidentitet. I fjor utga hun boken Prinsesse Ivar - om barn og kjønnsidentitet sammen med Mona Renolen som er seniorrådgiver ved Likestillingssenteret.
- Noen har guttekropp og føler seg som jente. Andre har jentekropp og føler seg som gutt. Allerede i barnehagen begynner noen barn å føle seg annerledes. De kan ha en sterk og gjennomtrengende følelse av å tilhøre et kjønn som ingen andre ser dem som. Barn som er født med en kropp som ikke stemmer med kjønnsidentiteten lærer veldig tidlig å skamme seg over det og den følelsen kan følge dem resten av livet. Derfor er det viktig at de blir møtt med forståelse fra voksenpersoner tidlig i livet og at man snakker med barnet om det. Det som ikke snakkes om oppfatter barna som uønsket eller vanskelig, mens åpenhet bidrar til ufarliggjøring, sier Marion Arntzen.
MÅ FØLES TRYGT Å vÆRE SEG SELv
Mari
