Helsefagarbeideren
28.02.2018
Roboten SPIDER kan du ikke ta i hånden, men den tar likevel hånd om arbeidslistene i hjemmetjenesten i Horten. Kommunen har drevet innovasjon og tatt i bruk datateknologi på nye måter. Det baner vei for at andre kommuner kan følge etter.
Fra 2009 til 2012 var Horten kommune i ROBEK-registeret over kommuner som er under statlig kontroll på grunn av økonomisk ubalanse. Hjemmetjenesten var nødt til å spare penger. Men jakten etter ressursbesparende tiltak endte ikke ved kjente løsninger, de fortsatte å lete der ingen andre kommuner hadde undersøkt tidligere. Slik startet et innovasjonsprosjekt som vil vise seg å komme mange kommuner til gode.
- Vi begynte som så veldig mange andre kommuner med å se på hvordan vi kan effektivisere og forbedre, kutte to minutter på dusj og tre minutter på sårstell, de vanlige tingene. Men hva er det vi ellers bruker tid på, foruten tjenesteytingen ansikt-til-ansikt? Jo logistikk og kjøring, det forteller Kjersti Norheim som enhetsleder og utdannet sykepleier.
I stedet for å redusere pasienttid, valgte kommunen å ta fatt i tid brukt på arbeidsplanlegging og kjøring. Hjemmetjenesten deler logistikkutfordringer med transportbransjen. Det handler om å komme seg så effektivt som mulig fra A til B. Konsern som Posten og Diplom-is benytter dataprogrammet SPIDER for å optimalisere transport. Horten kommune besluttet å undersøke mulighetene for å ta i bruk det samme.
Robot med kunstig intelligens
- SPIDER er en slags robot som beregner de mest effektive vaktlistene, og tar samtidig hensyn til en mengde parameter, inkludert logiske ruter. Den regner gjennom millioner av planforslag, og husker den som er billigst og lovlig, forklarer Torjus Sandåker som er daglig leder i Spider Solutions AS.
Løsningen baseres på det som kalles for kunstig intelligens. Programmet utfører beregninger og avveininger som etterligner menneskelige vurderinger. Det heter algoritmer, og maskinen kan utføre milliarder av slike beregninger for å komme fram til best mulig plan.
- Det er lagt inn så mange algoritmer at mennesker ikke klarer å beregne slike ting på mange måneder. Vi har flere hundre tusen linjer med algoritmer som jobber gjennom millioner med planforslag. Til slutt ender maskinen med det settet arbeidslister som er billigst, samtidig som at det er 100 prosent lovlig og oppfyller alle kriterier som er satt til kompetanse, tidsrommet pasientene har behov for hjelp, de ansattes behov for pauser, tid til kjøring og mye, mye mer.
- Det virker helt surrealistisk kanskje, at det eksisterer så mange muligheter. En god planlegger med masse erfaring kan lage bra forslag, men ikke vurdere alle alternativ opp mot hverandre, slik et dataprogram kan.
Et eksempel på noe som kompliserer beregningen mye, er oppdrag med behov for to pleiere. Da skal arbeidsplanene legges opp slik at to pleiere møtes på samme sted og til riktig tid. Det krever masse beregninger for å komme fram til den mest optimale løsningen for et sånt møte. Pausereglene er også ganske kompliserte å håndtere.
Det er mulig å gjøre noen krav absolutte, og andre fleksible. Kompetansekravet er absolutt, altså hvilke oppdrag som krever
Gå til mediet- Vi begynte som så veldig mange andre kommuner med å se på hvordan vi kan effektivisere og forbedre, kutte to minutter på dusj og tre minutter på sårstell, de vanlige tingene. Men hva er det vi ellers bruker tid på, foruten tjenesteytingen ansikt-til-ansikt? Jo logistikk og kjøring, det forteller Kjersti Norheim som enhetsleder og utdannet sykepleier.
I stedet for å redusere pasienttid, valgte kommunen å ta fatt i tid brukt på arbeidsplanlegging og kjøring. Hjemmetjenesten deler logistikkutfordringer med transportbransjen. Det handler om å komme seg så effektivt som mulig fra A til B. Konsern som Posten og Diplom-is benytter dataprogrammet SPIDER for å optimalisere transport. Horten kommune besluttet å undersøke mulighetene for å ta i bruk det samme.
Robot med kunstig intelligens
- SPIDER er en slags robot som beregner de mest effektive vaktlistene, og tar samtidig hensyn til en mengde parameter, inkludert logiske ruter. Den regner gjennom millioner av planforslag, og husker den som er billigst og lovlig, forklarer Torjus Sandåker som er daglig leder i Spider Solutions AS.
Løsningen baseres på det som kalles for kunstig intelligens. Programmet utfører beregninger og avveininger som etterligner menneskelige vurderinger. Det heter algoritmer, og maskinen kan utføre milliarder av slike beregninger for å komme fram til best mulig plan.
- Det er lagt inn så mange algoritmer at mennesker ikke klarer å beregne slike ting på mange måneder. Vi har flere hundre tusen linjer med algoritmer som jobber gjennom millioner med planforslag. Til slutt ender maskinen med det settet arbeidslister som er billigst, samtidig som at det er 100 prosent lovlig og oppfyller alle kriterier som er satt til kompetanse, tidsrommet pasientene har behov for hjelp, de ansattes behov for pauser, tid til kjøring og mye, mye mer.
- Det virker helt surrealistisk kanskje, at det eksisterer så mange muligheter. En god planlegger med masse erfaring kan lage bra forslag, men ikke vurdere alle alternativ opp mot hverandre, slik et dataprogram kan.
Et eksempel på noe som kompliserer beregningen mye, er oppdrag med behov for to pleiere. Da skal arbeidsplanene legges opp slik at to pleiere møtes på samme sted og til riktig tid. Det krever masse beregninger for å komme fram til den mest optimale løsningen for et sånt møte. Pausereglene er også ganske kompliserte å håndtere.
Det er mulig å gjøre noen krav absolutte, og andre fleksible. Kompetansekravet er absolutt, altså hvilke oppdrag som krever
