Norsk Skogbruk
23.10.2025
Han har fløtt tømmer nedover Glomma, men Torbjørn Frivik trives definitivt best når det er veldig bratt.
- Jeg liker å være med på utviklingen av skogbruket, sier Torbjørn Frivik.
Det er ord Frivik har i behold. Med sin erfaring og entusiasme for taubandrift og som mangeårig leder i Norsk Taubanelag, er 62-åringen fra Høyanger en drivkraft for at taubanedrift har fått et skikkelig oppsving i norsk skogbruk.
- ET ÅR OVER ALL FORVENTNING
I løpet av dette året er antall taubaner som åpner for drift i bratt terreng mer enn doblet sammenliknet med fjoråret. Volumet av tømmer i bratt terreng har også vokst raskt de siste årene.
- Vi hadde håp om at én entreprenør skulle starte opp i år, men at det ble fem nye, er helt fantastisk. Dette har vært et år over all forventning, sier Frivik.
Norsk Skogbruk møter Frivik på Hurdagene 2025. Norges største messe for skogbruket er også ett av årets høydepunkter for ham. Der er han på plass med en egen stand for sitt eget firma, T.Frivik Taubanedrift. I tillegg til å tilby hogst i bratt terreng, er firmaet også forhandler av taubaner fra Konrad Forsttechnik GmbH. Og T-Winch fra Ecoforst, som også har slått godt an for de som driver hogst i bratt terreng.
STARTET MED EN ALPEVINSJ
Interessen for taubanedrift og nye løsninger for arbeid i bratt terreng er stor blant de skuelystne på Hurdagene. Men taubanedrift er langt ifra noe nytt i Norge. For 40-50 år siden var det en rekke taubaner i sving. Blant annet på hjemgården til Frivik i Høyanger. Det var der det som må kalles et taubaneeventyr startet.
- Jeg er oppvokst på en gård med skog i taubaneterreng. Jeg trives best i bratta, selv om jeg ikke har kroppsfasongen til det, ler Frivik.
I 1979 kjøpte faren hans en Igland Alpevinsj til gards. Da var Torbjørn 16 år, ung og sprek, og hadde akkurat avsluttet ungdomsskolen.
- Jeg ble sendt rett til skogskolen på Sønsterud på transportteknisk kurs for å lære om taubane. Jeg kom hjem igjen etter seks uker. Utlært og kunne alt, humrer han.
TØMMERFLØTING PÅ GLOMMA
Den påfølgende vinteren jobbet han med skogsarbeid med taubanen på hjemgården. På skogskolen i Hedmark hadde han blitt godt kjent med Oddvar Glorvigen, som var lærer på skolen.
- Sommeren 1980 fikk jeg sommerjobb i Finnskogen, og hogde for Glorvigen. Og så gikk jeg et hoggekurs på Sønsterud høsten etter, forteller Frivik.
Eskapadene unge Frivik hadde øst for vannskillet skulle også bringe ham i en helt annen retning i skogbruket enn arbeid med taubane i bratt terreng.
På hoggekurset ble han kjent med flere som jobbet i Glommen fellesfløtning.
- Jeg drev med tømmerfløting p�
Gå til medietDet er ord Frivik har i behold. Med sin erfaring og entusiasme for taubandrift og som mangeårig leder i Norsk Taubanelag, er 62-åringen fra Høyanger en drivkraft for at taubanedrift har fått et skikkelig oppsving i norsk skogbruk.
- ET ÅR OVER ALL FORVENTNING
I løpet av dette året er antall taubaner som åpner for drift i bratt terreng mer enn doblet sammenliknet med fjoråret. Volumet av tømmer i bratt terreng har også vokst raskt de siste årene.
- Vi hadde håp om at én entreprenør skulle starte opp i år, men at det ble fem nye, er helt fantastisk. Dette har vært et år over all forventning, sier Frivik.
Norsk Skogbruk møter Frivik på Hurdagene 2025. Norges største messe for skogbruket er også ett av årets høydepunkter for ham. Der er han på plass med en egen stand for sitt eget firma, T.Frivik Taubanedrift. I tillegg til å tilby hogst i bratt terreng, er firmaet også forhandler av taubaner fra Konrad Forsttechnik GmbH. Og T-Winch fra Ecoforst, som også har slått godt an for de som driver hogst i bratt terreng.
STARTET MED EN ALPEVINSJ
Interessen for taubanedrift og nye løsninger for arbeid i bratt terreng er stor blant de skuelystne på Hurdagene. Men taubanedrift er langt ifra noe nytt i Norge. For 40-50 år siden var det en rekke taubaner i sving. Blant annet på hjemgården til Frivik i Høyanger. Det var der det som må kalles et taubaneeventyr startet.
- Jeg er oppvokst på en gård med skog i taubaneterreng. Jeg trives best i bratta, selv om jeg ikke har kroppsfasongen til det, ler Frivik.
I 1979 kjøpte faren hans en Igland Alpevinsj til gards. Da var Torbjørn 16 år, ung og sprek, og hadde akkurat avsluttet ungdomsskolen.
- Jeg ble sendt rett til skogskolen på Sønsterud på transportteknisk kurs for å lære om taubane. Jeg kom hjem igjen etter seks uker. Utlært og kunne alt, humrer han.
TØMMERFLØTING PÅ GLOMMA
Den påfølgende vinteren jobbet han med skogsarbeid med taubanen på hjemgården. På skogskolen i Hedmark hadde han blitt godt kjent med Oddvar Glorvigen, som var lærer på skolen.
- Sommeren 1980 fikk jeg sommerjobb i Finnskogen, og hogde for Glorvigen. Og så gikk jeg et hoggekurs på Sønsterud høsten etter, forteller Frivik.
Eskapadene unge Frivik hadde øst for vannskillet skulle også bringe ham i en helt annen retning i skogbruket enn arbeid med taubane i bratt terreng.
På hoggekurset ble han kjent med flere som jobbet i Glommen fellesfløtning.
- Jeg drev med tømmerfløting p�


































































































