De klarer ikke, som familiebedrifter, å speile det mangfoldet som fins i det moderne samfunnet de eksisterer for å tjene. Dette på grunn av biologi. Enten må mangfoldet giftes inn, eller fødes inn, i monarkiets «blå blod».
Kommentaren til Alstadheim kryddres med en smilende karikatur av dronning Elisabeth II som har farget eget ansikt med en svart tusj (hø hø?). Som en kontrast, Barack Obamas innsettelse som USAs 44. president brukes som et eksempel på progressiv representasjon, og bevis på at monarkier - som institusjoner - er utdaterte treiginger.
Pussig at Alstadheims definisjon av «raskt fremskritt» er å hylle en republikk som har brukt fire hundre år - hvorav to hundre og femti år med demokrati - før den klarer å velge en leder med brun hudfarge. Til sammenligning, Norges kongefamilie har eksistert i bare litt over ett hundre år, så de har fortsatt tre hundre år på seg til å klare å imponere Alstadheim.
Siden representasjon er noe han er opptatt av, etterlyser jeg Alstadheims forklaring på mangelen på representativt mangfold i redaksjonen - og staben for øvrig - i mediehuset Aftenposten.
Uansett intensjon, kanskje det er den manglende representasjonen som kan forklare valget av karikaturen som benyttes av Aftenpostens redaksjon.
Image-text:
Politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i Aftenposten. Til høyre Marvin Hallerakers tegning av den britisk dronningen.
Foto: Heiko Junge / NTB og faksimile fra Aftenposten
