Norsk Skogbruk
24.05.2024
- Vi må slutte å prate om rekordpriser i norsk skogbruk. Sammenlikner vi realpriser, så er det ikke spesielt gode priser, så vi må ikke være fornøyde der vi er nå.
Det sa Per Halmrast fra Søndre Land og Fluberg skogeierlag på Viken Skogs årsmøte. Denne generelle betraktningen ble utgangspunkt for en diskusjon om hvor konkurransedyktig Vikens tømmerpriser er i enkelte områder, og om etterbetalingen på tømmeret er høy nok.
MER TIL ETTERBETALING? Av årets resultat på 225,6 millioner kroner avsettes 100 millioner kroner på etterbetalingsfond (som nå teller 300 millioner totalt og øremerkes massefabrikk på Follum). Herav går 20 millioner kroner til etterbetaling på tømmerleveranser de siste fem årene (samme prinsipp som for 2021 og 2022). Det utgjør rundt en tier pr kubikkmeter. Flere mente mer av overskuddet burde gå til etterbetaling på tømmeret. Det gikk rett inn i debatten om hvorvidt Viken Skog er konkurransedyktig nok på pris i de mest konkurranseutsatte områdene i deres geografi. Det var det mange som mente at de ikke er, og flere selger tømmeret sitt til konkurrentene, noe som falt enkelte Viken-ansatte tungt for brystet.
MÅ SIKRE BETALING FOR VIRKET
Lars Simensen fra Numedal skogeierlag pekte på tosidigheten av at man på den ene siden sparer til massefabrikk og på den andre ikke stimulerer skogeierne nok på prissiden hvis man skal sikre nok tømmer til ny fabrikk. - Det må være noen andelseierfordeler. Da må vi få orden på etterbetalinga. Nå er det tredje året vi får etterbetaling på tømmeret - i år er den på 20 millioner kroner som fordeles på fem år. Heldigvis har vi to år fra før. Men det er det minste vi skulle hatt med et årsresultat på 225,6 millioner kroner. Jeg vet at vi skal spare penger til en industrisatsing, men da må vi sikre betaling for virket, for det er altså ikke rekordpriser tross alt, sa Simensen fra talerstolen. Han etterlyste at i ordet etterbetalingsfond ligger det at disse pengene skal brukes til etterbetaling, og ønsket seg et vedtak på en forutsigbar etterbetaling av for eksempel 50 millioner kroner hvert år i seks år fremover.
FØLER SEG LURT
Simensen fikk støtte av Jon Olav Espeliødegård fra Etnedal skogeierlag som også etterlyste en varig og forutsigbar ordning på etterbetaling. - Vi må skjele litt til de i skogbruket vi kan sammenlikne oss med, og hva de har av etterbetaling og at det er forutsigbart, sånn at du vet at det kommer en etterbetaling etter hvert når du leverer tømmer, sa
Gå til medietMER TIL ETTERBETALING? Av årets resultat på 225,6 millioner kroner avsettes 100 millioner kroner på etterbetalingsfond (som nå teller 300 millioner totalt og øremerkes massefabrikk på Follum). Herav går 20 millioner kroner til etterbetaling på tømmerleveranser de siste fem årene (samme prinsipp som for 2021 og 2022). Det utgjør rundt en tier pr kubikkmeter. Flere mente mer av overskuddet burde gå til etterbetaling på tømmeret. Det gikk rett inn i debatten om hvorvidt Viken Skog er konkurransedyktig nok på pris i de mest konkurranseutsatte områdene i deres geografi. Det var det mange som mente at de ikke er, og flere selger tømmeret sitt til konkurrentene, noe som falt enkelte Viken-ansatte tungt for brystet.
MÅ SIKRE BETALING FOR VIRKET
Lars Simensen fra Numedal skogeierlag pekte på tosidigheten av at man på den ene siden sparer til massefabrikk og på den andre ikke stimulerer skogeierne nok på prissiden hvis man skal sikre nok tømmer til ny fabrikk. - Det må være noen andelseierfordeler. Da må vi få orden på etterbetalinga. Nå er det tredje året vi får etterbetaling på tømmeret - i år er den på 20 millioner kroner som fordeles på fem år. Heldigvis har vi to år fra før. Men det er det minste vi skulle hatt med et årsresultat på 225,6 millioner kroner. Jeg vet at vi skal spare penger til en industrisatsing, men da må vi sikre betaling for virket, for det er altså ikke rekordpriser tross alt, sa Simensen fra talerstolen. Han etterlyste at i ordet etterbetalingsfond ligger det at disse pengene skal brukes til etterbetaling, og ønsket seg et vedtak på en forutsigbar etterbetaling av for eksempel 50 millioner kroner hvert år i seks år fremover.
FØLER SEG LURT
Simensen fikk støtte av Jon Olav Espeliødegård fra Etnedal skogeierlag som også etterlyste en varig og forutsigbar ordning på etterbetaling. - Vi må skjele litt til de i skogbruket vi kan sammenlikne oss med, og hva de har av etterbetaling og at det er forutsigbart, sånn at du vet at det kommer en etterbetaling etter hvert når du leverer tømmer, sa
