Første steg
29.05.2026
Minoritetsforeldre opplever at de ikke har samme mulighet til å medvirke som majoritetsforeldre i barnehagen.
Det viser hovedfunnene i min masteroppgave, Minoritetsforeldres medvirkning i barnehagen fra Universitetet i Agder (UiA).
BAKGRUNN
Stemmene til minoritetsforeldre i Norge løftes sjelden tydelig fram i forskning. I forskningen som finnes, tolkes oftest funnene ut fra forskerens egen fortolkningsramme, og kvaliteten på samarbeid vurderes ut fra majoritetskulturens verdier.1
Med bakgrunn i kunnskapen om foreldres betydning ønsket jeg gjennom forskning å se på hvordan minoritetsforeldre i Norge opplever å bli møtt av barnehagen, og hvilke muligheter de får til å medvirke i barnehagen. I denne artikkelen presenterer jeg hovedfunnene i min masteroppgave om minoritetsforeldres medvirkning i barnehagen. Den bygger på intervjuer med minoritetsforeldre og styrere i ulike barnehager i Kristiansand.
FORVENTNINGER FRA BARNEHAGEN
Barnehagene er opptatt av å vise minoritetsforeldrene hva de forventer av dem i forhold til praktisk oppfølging, men er lite tydelige på hva slags forventninger de har til foreldres medvirkning og samarbeid. Styrerne ser ofte på minoritetsforeldre som en ensartet gruppe som har behov for veiledning, og tilretteleggingen fra barnehagens side handler i stor grad om praktiske ting. Foreldrene opplever at barnehagen sier lite om forventninger barnehagen har til samarbeidet med dem. Selv om styrerne mener de har vært tydelige i forhold til forventninger, er det stor forskjell mellom hva de mener de har formidlet, og hva foreldrene forteller at de faktisk forstår.
UFORMELL KONTAKT
Ansatte i barnehagen legger stor vekt på uformell kontakt med foreldre, og foreldrene bekrefter at de har god kontakt med barnehagen. Både styrere og foreldre peker på den uformelle kontakten som den viktigste for å bygge relasjoner. Styrerne forventer at ansatte tar initiativ til å få kontakt og å bygge tillit hos foreldre, og un
Gå til medietBAKGRUNN
Stemmene til minoritetsforeldre i Norge løftes sjelden tydelig fram i forskning. I forskningen som finnes, tolkes oftest funnene ut fra forskerens egen fortolkningsramme, og kvaliteten på samarbeid vurderes ut fra majoritetskulturens verdier.1
Med bakgrunn i kunnskapen om foreldres betydning ønsket jeg gjennom forskning å se på hvordan minoritetsforeldre i Norge opplever å bli møtt av barnehagen, og hvilke muligheter de får til å medvirke i barnehagen. I denne artikkelen presenterer jeg hovedfunnene i min masteroppgave om minoritetsforeldres medvirkning i barnehagen. Den bygger på intervjuer med minoritetsforeldre og styrere i ulike barnehager i Kristiansand.
FORVENTNINGER FRA BARNEHAGEN
Barnehagene er opptatt av å vise minoritetsforeldrene hva de forventer av dem i forhold til praktisk oppfølging, men er lite tydelige på hva slags forventninger de har til foreldres medvirkning og samarbeid. Styrerne ser ofte på minoritetsforeldre som en ensartet gruppe som har behov for veiledning, og tilretteleggingen fra barnehagens side handler i stor grad om praktiske ting. Foreldrene opplever at barnehagen sier lite om forventninger barnehagen har til samarbeidet med dem. Selv om styrerne mener de har vært tydelige i forhold til forventninger, er det stor forskjell mellom hva de mener de har formidlet, og hva foreldrene forteller at de faktisk forstår.
UFORMELL KONTAKT
Ansatte i barnehagen legger stor vekt på uformell kontakt med foreldre, og foreldrene bekrefter at de har god kontakt med barnehagen. Både styrere og foreldre peker på den uformelle kontakten som den viktigste for å bygge relasjoner. Styrerne forventer at ansatte tar initiativ til å få kontakt og å bygge tillit hos foreldre, og un
