Din Hørsel
15.02.2019
Det forskes for milliarder av kroner hvert år for å gi hørselshemmede et bedre liv. Apparatene blir mindre og ytelsene bedre.
I dag får man plass til over 40 millioner transistorer i en chip på seks kvadratmillimeter. Grensen er i ferd med å nås for de stadig mindre høreapparatene. For andre hørselstekniske hjelpemidler ser ikke Øystein Vilsvik, leder i Phonak Wireless at metningspunktet på langt nær er nådd.
FORSKER FOR MILLIARDER
- Vårt moderselskap Sonova bruker alene to milliarder kroner på forskning på og utvikling av hørselstekniske hjelpemidler. Hele bransjen legger ned utallige timer og kroner på å gjøre hverdagen enklere for hørselshemmede.
Vilsvik understreker at det er strenge krav til dokumentasjon, spesielt i USA.
- Men uansett hvor vi befinner oss i verden, kan vi ikke slenge ut av oss påstander om et produkts fortreffelighet uten at vi kan dokumentere dem.
EN RIVENDE UTVIKLING
Filosofien bak all forskning og utvikling på dette feltet er at brukerne skal forstå hva som blir sagt. Det gjelder alt utstyr som produseres. Og at det skal bli enda lettere å bruke utstyret.
- Det har vært en rivende utvikling. Høreapparatene er blitt mindre og bedre. Andre hjelpemidler er blitt flere, mindre og ytelsene er blitt bedre. - Vi finner nok en grense for hvor mye teknologiske finesser vi kan putte inn i et apparat som knapt ses bak øret, men finessene kan utvikles og forbedres. Ikke minst for hørselstekniske hjelpemidler har vi mye å gå på også plassmessig, altså vi kan legge inn flere komponenter i de hjelpemidlene som er på markedet i dag.
BEDRE TILLEGGSUTSTYR
Vilsvik er av den klare oppfatningen at dagens høreapparater langt på vei kompenserer for den enkeltes hørselstap rent teknisk og så langt høreapparatene har forutsetning for. Graden av hva man kan få ut av forsterking nærmer seg et metningspunkt.
- Dagens høreapparater fra profesjonelle og seriøse leverandører har iboende begrensninger. Støy og avstand mellom bruker og den man snakker med er et godt eksempel. At læreren står med ryggen til klassen er et annet ekse
Gå til medietFORSKER FOR MILLIARDER
- Vårt moderselskap Sonova bruker alene to milliarder kroner på forskning på og utvikling av hørselstekniske hjelpemidler. Hele bransjen legger ned utallige timer og kroner på å gjøre hverdagen enklere for hørselshemmede.
Vilsvik understreker at det er strenge krav til dokumentasjon, spesielt i USA.
- Men uansett hvor vi befinner oss i verden, kan vi ikke slenge ut av oss påstander om et produkts fortreffelighet uten at vi kan dokumentere dem.
EN RIVENDE UTVIKLING
Filosofien bak all forskning og utvikling på dette feltet er at brukerne skal forstå hva som blir sagt. Det gjelder alt utstyr som produseres. Og at det skal bli enda lettere å bruke utstyret.
- Det har vært en rivende utvikling. Høreapparatene er blitt mindre og bedre. Andre hjelpemidler er blitt flere, mindre og ytelsene er blitt bedre. - Vi finner nok en grense for hvor mye teknologiske finesser vi kan putte inn i et apparat som knapt ses bak øret, men finessene kan utvikles og forbedres. Ikke minst for hørselstekniske hjelpemidler har vi mye å gå på også plassmessig, altså vi kan legge inn flere komponenter i de hjelpemidlene som er på markedet i dag.
BEDRE TILLEGGSUTSTYR
Vilsvik er av den klare oppfatningen at dagens høreapparater langt på vei kompenserer for den enkeltes hørselstap rent teknisk og så langt høreapparatene har forutsetning for. Graden av hva man kan få ut av forsterking nærmer seg et metningspunkt.
- Dagens høreapparater fra profesjonelle og seriøse leverandører har iboende begrensninger. Støy og avstand mellom bruker og den man snakker med er et godt eksempel. At læreren står med ryggen til klassen er et annet ekse