Diabetes
15.12.2020
Vi blir alle utsatt for miljøgifter hver eneste dag hele livet. Det kan være én av årsakene til at fedme og diabetes type 2 øker i hele den industrialiserte verden, tror forskere.
På menyen i dag: En giftig og helsefarlig alfabetsuppe. Vær så god, her er servert PCB, PFAS, POP, DDT, med noen bromerte flammehemmere på kjøpet.
Bak forkortelsene står miljøgifter. Dette er stoffer som verken menneskekroppen eller naturen klarer å bryte ned. Miljøgiftene hoper seg opp i levende organismer, fra plankton til pattedyr, og kan ha alvorlige konsekvenser for helsa. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) bidrar forurensing og miljøgifter til mer enn 100 ulike sykdommer, blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer, astma og forstyrrelser i stoffskiftet.
Nei takk til miljøgiftsuppen, sier du? Det hjelper ikke. Vi eksponeres for miljøgifter hver dag, uansett. Miljøgiftige fluorkarboner (PFAS), for eksempel, er smuss- og vannavstøtende. Det er egenskaper som er nyttig i produksjon av tekstiler, skismøring og kosmetikk, blant annet. Stoffene fins i den nye sofaen som er så lett å rengjøre, Gore-Tex-jakken som holder oss tørr og skismøring som gir oss god glid.
? Hvis vi tar blodprøver av 100 personer, vil vi finne PFAS-er hos samtlige. Alle mennesker i Norge har miljøgif-ter i kroppen. Å unngå eksponering er nesten umulig, fastslår forsker og overlege Maria Averina ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø.
Hun understreker at de aller fleste nordmenn har lave doser miljøgifter i kroppen. Bekymringen er at vi ikke vet hvilke konsekvenser selv lave konsentrasjoner kan ha på lang sikt.
MAT ER HOVEDKILDEN
Den største kilden til miljøgifter er maten vi spiser. Selv om mange persistente organiske miljøgifter (POP-er) er forbudt i dag (se faktaboks over), fins de fremdeles i naturen. POP-er har svært lang nedbrytingstid og vil dermed påvirke mennesker og miljø i mange tiår fremover. Stoffene er fettløselige og lagres i organismers fettvev og i leveren. Tommelfingerregelen er at jo høyere opp i næringskjeden du beveger deg, jo mer miljøgifter finner du. Man sier at miljøgiftene er bioakkumulerende.
Ta næringskjeden i havet som eksempel. Plankton in
Gå til medietBak forkortelsene står miljøgifter. Dette er stoffer som verken menneskekroppen eller naturen klarer å bryte ned. Miljøgiftene hoper seg opp i levende organismer, fra plankton til pattedyr, og kan ha alvorlige konsekvenser for helsa. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) bidrar forurensing og miljøgifter til mer enn 100 ulike sykdommer, blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer, astma og forstyrrelser i stoffskiftet.
Nei takk til miljøgiftsuppen, sier du? Det hjelper ikke. Vi eksponeres for miljøgifter hver dag, uansett. Miljøgiftige fluorkarboner (PFAS), for eksempel, er smuss- og vannavstøtende. Det er egenskaper som er nyttig i produksjon av tekstiler, skismøring og kosmetikk, blant annet. Stoffene fins i den nye sofaen som er så lett å rengjøre, Gore-Tex-jakken som holder oss tørr og skismøring som gir oss god glid.
? Hvis vi tar blodprøver av 100 personer, vil vi finne PFAS-er hos samtlige. Alle mennesker i Norge har miljøgif-ter i kroppen. Å unngå eksponering er nesten umulig, fastslår forsker og overlege Maria Averina ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø.
Hun understreker at de aller fleste nordmenn har lave doser miljøgifter i kroppen. Bekymringen er at vi ikke vet hvilke konsekvenser selv lave konsentrasjoner kan ha på lang sikt.
MAT ER HOVEDKILDEN
Den største kilden til miljøgifter er maten vi spiser. Selv om mange persistente organiske miljøgifter (POP-er) er forbudt i dag (se faktaboks over), fins de fremdeles i naturen. POP-er har svært lang nedbrytingstid og vil dermed påvirke mennesker og miljø i mange tiår fremover. Stoffene er fettløselige og lagres i organismers fettvev og i leveren. Tommelfingerregelen er at jo høyere opp i næringskjeden du beveger deg, jo mer miljøgifter finner du. Man sier at miljøgiftene er bioakkumulerende.
Ta næringskjeden i havet som eksempel. Plankton in