Send til en venn
Del artikkel på Twitter
Han er lei av å bli avvist. Lei av å bli utnyttet. Han ser på kvinner som en byrde, og jakten på dem som umulig i en kynisk og overfladisk kultur. Han har fått nok. De andre kan peke og le, han bryr seg ikke.
De kan si at han ikke får det til, at han ikke mestrer kunsten å dra damer, men han vet bedre. Han vet at det er de som fortsatt jakter på den rette som til slutt blir lurt. Han har meldt seg ut og kan fokusere på seg og sitt. Han har gått mig-tow.
Men Going Their Own Way (MGTOW) er et sosialt fellesskap av heterofile menn som har funnet sammen på Internett. De unngår aktivt romantiske forhold med kvinner i protest mot en kultur de mener er ødelagt av feminismen. Dette er en form for maskulin isolasjonisme, der menn kan sikre sin maskulinitet og mannsrolle ved å avstå fra kjønnslig omgang.
Når en mann går mig-tow, mister kvinner sin makt over ham og han blir herre over sitt eget liv, økonomi og personlige utvikling. Individuelle prestasjoner, egen suverenitet og uavhengighet fra kvinner er kanskje selve nøkkelordene som danner grunnlaget for retorikken og salgspitchen i miljøet.
Den frie, selvstendige mannen
Bare på diskusjonsforumet Reddit, abonnerer omlag 38.000 lesere på siden dedikert MGTOW. Frihet fra kulturelle og institusjonelle normer og sosiale forpliktelser ser ut til å være definisjonen på lykke, og denne lykken gir grobunn for uante mengder fritid og selvstendighet. En av «redditørene» formulerer det slik:
«Yeh man, freedom is amazing. Don't forget that it's a big world we live in. The more creative you are, the more amazing things you can find and do in your free time.
Married men are literally slaves. Literally.».
I ren Sex and the City-ånd hyller MGTOW den selvstendige mannen, som vet å nyte alt livet har å by på. Akkurat som damene i den populære TV-serien, som tar eierskap over egen seksualitet og økonomi og nekter å la samfunnets forventninger om ekteskap og morsrollen legge bånd på hvordan de velger å leve livene sine, forbeholder MGTOW retten til å prioritere seg selv.
Men i stedet for cocktails med vennegjengen på de hotteste nye utestedene i byen, dreier denne friheten seg ofte om friheten til å gjøre absolutt ingenting:
«No joke, some days off outside of the gym, I don't do shit. And it feels great. Unlike these men running errands, cutting this or cleaning that, having a list of "Honey-Do's», skriver en av dem.
Ikke noe «ja kjære»
Uten ekteskapets plikter og forventinger, er frasen «ja, kjære» borte fra en MGTOWs vokabular, og de eneste forventningene han trenger å innfri er sine egne. For andre gir denne friheten mulighet til å dyrke interesser og realisere sitt eget potensiale, og selv kunne høsten fruktene av disse prestasjonene:
«I have my own business and what I do gives me so much happiness and satisfaction. I can do it 70 hours a week without getting bored or overly tired! I love my job and it pays very decent too. Especially if you're an MGTOW and don't spent your money on women...»
De fleste som har sett Sex and the City har sett at til tross for at de fire venninnene fremstår som sterke, selvsikre og uavhengige kvinner, som ikke lar seg definere av menns vurderinger av dem, bruker de likevel store deler av tiden sin på å jakte på menn. Dette paradokset finner vi også igjen i MGTOW-sfæren.
Ved første øyekast kan dette fellesskapet se ut som en arena for utvikling av positive former for maskulin identitet. I virkeligheten er denne identiteten litt mer problematisk.
Barn av mannsbevegelsen
MGTOW springer ut av den moderne mennsrettsbevegelsen, som igjen har røtter tilbake til 1970-tallets mannsfrigjøringskamp. I lys av kvinnekampen, så enkelte menn en mulighet til å også sette fokus på mannsrollen. Disse mennene kjempet for en mykere mannsidentitet, og mannsbevegelsens mest sentrale kampsak var fedres rettigheter.
Den amerikanske sosiologen Michael Messner påpeker at samtidig som de anerkjente at menn var den gruppen i samfunnet som satt på den institusjonelle makten, argumenterte de for at det trange, tradisjonelle kjønnsrollesystemet virket undertrykkende for både kvinner og menn.
Likevel ble dette stående som et marginalt kapittel i skyggen av kvinnebevegelsen, og allerede mot slutten av 70-tallet ble bevegelsen splittet i to separate fløyer; de som sympatiserte med feminismen på den ene siden, og den mer anti-feministiske mannsrettsbevegelsen på den andre.
Internett og sosiale medier danner grobunn for nye former for organisering og fellesskap. Filosofen Chirsta Hodap mener mannsbevegelsen tok steget inn i en ny bølge som følger av oppstarten av nettstedet A Voice for Men i 2009.
Dette er den mye omtalte manosphere, eller mannosfæren; et løst nettverk av blogger, nettsider og diskusjonsforum dedikert til maskulinitet, mannssak, kjønnsroller og feminisme. Betegnelsen blir brukt til å beskrive alt fra progressive grupper som kjemper for blant annet fars rettigheter etter samlivsbrudd og menn som ofre for partnervold, til mer reaksjonære stemmer som ser på feminismen som en undertrykkende ideologi som gjennomsyrer statlige organer.
Kvinnefiendtlighet
Retorikken til enkelte av disse gruppene er derfor ofte preget av kvinnefiendtlige holdninger, der blant annet voldtekt bagatelliseres og det oppfordres til voldsaksjoner. Når massemediene vier mannsbevegelsen oppmerksomhet, er det ofte disse stemmene so
