Marianne Nordli Hansen
UiO
Marianne Nordli Hansen
Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Hun har særlig interesse for sosial lagdeling, klasse og ulikhet, arbeidsmarkedsforhold, økonomisk ulikhet og eliter.
- Spørsmål om ulikhet er sentrale i sosiologifaget. Sosiologer knytter økende ulikheter til en rekke negative utviklingstrekk: 1) Større avstand mellom grupper som rike og fattige, overklasse, middelklasse og arbeiderklasse, og mindre tillit og samhold. Dette kan bidra til økende konflikter og mistro. I internasjonal samfunnsdebatt er slike tendenser ikke minst aktualisert gjennom Brexit og valget av Donald Trump som president i USA. 2) Avstanden mellom grupper øker også geografisk: I stadig større grad vil de bo i adskilte boligområder og i mindre grad vil de møtes på de samme skolene.
3) Økte forskjeller på hvem som oppnår høyere utdanning.
4) Mindre sosial mobilitet.
5) Økende ulikheter i levekår, helse og dødelighet.
* Velgerne bekymrer seg over økte forskjeller
* Kommentar: Derfor er vi opptatt av ulikhet
Roger Bjørnstad
Tri Nguyen Dinh
Roger Bjørnstad
Samfunnsøkonom med doktorgrad fra Universitetet i Oslo og sjeføkonom i LO. Spesialist på lønnsdannelse og makroøkonomisk politikk. han har også forsket på utdanning og arbeidsmarked for offentlig sektor og fagbevegelsen.
- Det er tre viktige konsekvenser. Det ene er at tilliten til vårt sosiale og demokratiske system er verdifull. Med økte forskjeller settes denne tilliten i fare. Går vi videre til streng økonomisk tenkning, så bidrar økte forskjeller til at inntektene hoper seg opp på færre hender, som fører til svakere samfunnsøkonomi. Jevnere fordeling gir høyere etterspørsel og sysselsetting. Det tredje jeg vil trekke fram er konsekvensene for produktiviteten. Mindre forskjeller gir bedre produktivitet i arbeidslivet. Det fremmer teknologi og digitalisering, gjør oss mer produktive og øker velstanden.
Bjørnar Olsen
Norsk psykologforening
Bjørnar Olsen
Psykolog og sjefsredaktør i Tid
