Tilstanden er dårlig i flere økosystemer i Norge. Aller verst står det til i skogen, der flertallet av artene på den norske Rødlista befinner seg, sier Ketil Skogen, som er forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA).
For Skogen og kollegene ved NINA er dette viktige premisser i mye av deres forskning. Men skogforskning er et konfliktfylt felt. Ifølge Skogen er skognæringens interesseorganisasjoner «rykende uenige» i de offentlige kartleggingene som viser at tilstanden i norsk skog er spesielt dårlig. Det er også splid mellom forskningsmiljøer om hvorvidt det er best for klimaet å la gammel skog stå, eller å hogge for så å plante nytt.
I høst lyste Forskningsrådets program Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling (MILJØFORSK) ut midler til forskning på kulturminner, kulturmiljøer og økosystembasert naturforvaltning. Forskningen skulle legge vekt på tiltak, virkemidler og nye løsninger.
Skogen sendte inn en søknad om støtte til prosjektet «Real-world ecosystem mangement: Identifying knowledge gaps and overcoming societal barriers». Forskerne skulle kartlegge hvorfor tilstanden i norsk skog er så dårlig, hvilken rolle dagens forvaltningsregime spiller og hva som kan gjøres for å skape en endring.
- Prosjektet har en kritisk innfallsvinkel. Vårt utgangspunkt er at økonomiske interesser, altså skognæringen, har enorm innflytelse på den økologiske tilstanden i skog. En av tingene v