- Det er spesielt å se tilbake på et liv. Jeg tror vi alle har godt av å lese disse historiene. De setter ting i perspektiv, sier han.
Motvekt til nyhetene
Aasmundsen er opptatt av at nekrologene er en motvekt til alle nyhetshendelsene.
- Nekrologene tar et steg tilbake og ser på det nære. Man blir minnet på at det er ting man stresser over i hverdagen som ikke har noe å si når man ser tilbake på et liv, sier han.
- Jeg har skrevet en bok om seksualitet og kroppspress, og jeg har ikke lest en eneste nekrolog der høyde, six pack eller andre trivielle ting er viktig for dem du er viktig for. Det er fint for alle å se, fortsetter han.
Han mener at nekrologer derfor passer for lesere i alle aldre.
- Det er en fordom at nekrologer kun er for eldre lesere.
- Nekrologer er historien om Norge
Aftenposten har det siste året digitalisert nekrologene. Før kunne man stort sett bare lese dem i papiravisa, med unntak av nekrologer som omtalte helt spesielle personer.
Nå publiseres alle nekrologene på nett. Aasmundsen sier at det gir flere muligheter til å jobbe med historiefortelling, og til å nå ut med historiene.
- Vi ser på nekrologer som historien om Norge, og vi synes det er del av samfunnsoppdraget å gi folk tilgang på flere historier.
En viktig del av digitaliseringsprosjektet er å utvide folks forståelse av hva en nekrolog her. De kan gjerne være skrevet om helt «vanlige» mennesker, som ofte leses av mange, forteller han.
Aasmundsen nevner at de nylig har publisert nekrologer om en lærer, en kelner og en =Oslo-selger.
Overvekt av menn
Han er å opptatt av at de må få enda mer mangfold i nekrolog-spaltene.
- Man kan få inntrykk av at vi lever i et annet århundre når man slår opp på en nekrologside i en avis. Det er en overvekt av menn og nesten ingen med minoritetsbakgrunn.
Aftenposten nekrolog-redaksjon, som i dag kun består av Aasmundsen selv, prøver derfor å nå ut til ulike religiøse miljøer for å fortelle at de er interessert i å få tilsendt nekrologer.
- Vi har en plikt til å fortelle «norgeshistorien», og da må vi publisere historier om alle typer nordmenn.
Etiske problemstillinger
Aasmundsen ønsker seg nekrologer som ikke ramser opp bragder, men som er litt personlig, uten å bli for privat.
Mye av jobben går ut på å snakke med innsendere og pårørende rundt dette og andre etiske problemstillinger. De etiske vurderingene tar mye av arbeidshverdagen, forteller han.
- I Vær varsom-plakaten står det at man skal være varsom i kontakt med mennesker i sorg. Jeg bruker mye tid på å snakke med dem som har sendt inn, ofte fordi jeg må kutte i det de har skrevet, sier han og legger til:
- En detalj som jeg ikke tenker er viktig, kan være veldig viktig for dem. Så jeg må ta på alvor at det er en annen type forfattere jeg har med å gjøre. De har et helt annet utgangspunkt enn en person som skriver en kronikk.
Luker bort kritikk
Aasmundsen sier at han snakker en del med lederne sine om etiske problemstillingene, som for eksempel oppstår når personen det skrives om har tatt sitt eget liv.
- Da luker vi selvsagt bort detaljer, og så kontakter vi de nærmeste pårørende til den avdøde for å bekreftelse og godkjennelse på at vi ikke publiserer noe de ikke ønsker.
Aftenposten redigerer også bort kritikk av tredjepersoner i teksten, sånn at det ikke er noe som skal utløse rett til samtidig imøtegåelse eller tilsvar.
Aasmundsen sier at han elsker jobben sin. Han lærer mye av å redigere og vinkle andres tekster. I tillegg er nekrologjobben positiv på et mer filosofisk plan, forteller han.
- Det er veldig inspirerende å jobbe med liv og død. Det setter ting i perspektiv. Man ser litt annerledes på hverdagen sin når man forholder seg til andres liv hver dag. Det tror jeg er sunt for meg.
Image-text:
- Jeg tror vi alle har godt av å lese disse historiene. De setter ting i perspektiv, sier nekrologansvarlig i Aftenposten Jakob Semb Aasmundsen.
Foto: Lukas Lehner
