AddToAny

Medforfatterskap: Ekspertene har ett soleklart råd

Silje Pileberg - Jeg har mange ganger vært glad for at vi avklarte ting tidlig, sier hjerneforsker Edvard Moser ved NTNU. Når forskning skapes, er det mange snubletråder. Hvem skal stå som forfattere, og i hvilken rekkefølge?
Hva gjør du med henne som ikke bidro i selve forskningen, men som var en essensiell døråpner? Og hva hvis den hovedansvarlige førsteforfatteren plutselig skal flytte ut av landet før arbeidet er gjort?

Konflikter om medforfatterskap er velkjent for forskningsetiske utvalg og redelighetsutvalg. For dette handler absolutt om etikk og god vitenskapelig praksis, ifølge Heidi Østbø Haugen, professor i Kina-studier.

- Forskere må krediteres rettmessig for sine bidrag. Er det uklarheter om forfatterskap, blir forskningen også mindre pålitelig, fordi det blir vanskeligere for leseren å undersøke og etterprøve resultatene, mener hun.

- Mye står på spill

Ifølge vitenskapsombud Knut W. Ruyter ved Universitetet i Oslo (UiO) er medforfatterskap det området han får flest henvendelser om. I flere tilfeller har han meglet. Mye står på spill, for forfatterskap er helt avgjørende for vitenskapelig merittering og anerkjennelse, poengterer han.

- Ingen saker er like. Men i nesten alle tilfeller dreier det seg om berettigelse til forfatterskap og strid om det, sier Ruyter.

Konflikter om forfatterskap kan både innebære spørsmål om hvem som skal være forfatter og hvorfor, og hvor i rekkefølgen de ulike bidragsyterne skal stå.

Vanskelig tross retningslinjer

Det finnes kjøreregler, for eksempel gir Vancouver-anbefalingene praktiske og etiske retningslinjer innen medisin. Disse benyttes også i andre fagfelt. Også nasjonale forskningsetiske retningslinjer tar for seg medforfatterskap.

Men selv om du følger slike anbefalinger, kan du støte på problemer, ifølge Ruyter, som selv har forskningsbakgrunn fra teologi.

Så hvordan kan man skrive artikler i samarbeid mest mulig smertefritt? Vi har spurt disse fire om råd:

Knut Ruyter, vitenskapsombud ved UiO

Edvard Moser, professor i nevrovitenskap ved NTNU

Heidi Østbø Haugen, professor i Kina-studier ved UiO og forfatter av «Håndbok i forskningsetikk og databehandling»

Marta Bivand Erdal, forskningsdirektør ved Institutt for fredsforskning (PRIO)

Råd 1: Vær tidlig ute. Avklar hvem som skal være medforfattere og på hvilket grunnlag.

Alle de fire i panelet trekker fram dette som svært viktig. Avklaringene må skje tidlig og gjerne skriftlig, understreker Ruyter.

- I dag er det tradisjon for å gjøre skriftlige avtaler om alle mulige økonomiske forhold, men ikke om denne typen ting, sier han.

Han råder forskere til å tenke gjennom hva som gjør at noen kan, og skal, bli forfatter. Her sier Vancouver-anbefalingene blant annet at ingen kan være såkalt æresfo

Les mer

Flere saker fra Magasinet Forskningsetikk

Elin Fugelsnes Nok en rapport viser at institusjonene mangler systemer som sørger for at forskningen er etisk forsvarlig. Dette kan skade forskningens troverdighet og i verste fall studiedeltagere.
Kristin S. Grønli Mange rektorar og direktørar har ikkje passa skikkeleg på at helseforskinga er god og etisk forsvarleg. Det viser ein rapport frå Helsetilsynet. Helseforsking kan vere inngripande og innebere risiko for forskingsdeltakarar.
Kristin S. Grønli Kreftforsking ved Haukeland universitetssjukehus gav auka risiko for tidleg død. -Forskingsansvarlege svikta, seier varslar Hans Wasmuth. Tydelege brot på studieprotokollen og ei rekkje spørsmål kring meldeplikta.
Elin Fugelsnes Nina Johannessen mener masterstudenten hun veiledet, gikk glipp av en unik mulighet fordi daværende NSD blandet seg inn i forskningsetikken.
Elin Fugelsnes Etter at den svenske etikprövningslagen ble skjerpet i 2020, har nesten 20 forskere blitt anmeldt for brudd på loven. Maksstraffen er to års fengsel. Inkvisitorisk og Kafka-aktig, hevder kritikerne.

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt