Fagpressenytt

Selv synes hun ikke det siste er spesielt rart.
- Jeg vil ikke bli valgt inn bare fordi jeg er dame. Vi må ha noe å bidra med. Damene har også noe annet i bagasjen enn mennene. En leder jeg jobbet med kunne ikke forstå at det var noe problem med midtstilt understell på kontorpultene. Men han gikk jo i bukse. Jeg forsøkte å vise hvordan det så ut når en med skjørt satte seg der, sier Trine, og spriker med knærne.
Det var ingen selvfølge at Trine skulle starte i IT-bransjen, og gå den veien hun har gjort. I løpet av denne artikkelen får du både høre om quiz, kristendomsstudier og at en god mor må kunne by på guacamole til pølsene. Lurer du litt på hva hun ville ha gjort hvis hun skulle ha valgt et helt annet yrke? Det er langt fra dagens, selv om det har sine likheter. Selv beskriver hun seg som hyperuavhengig, men la oss ta det fra begynnelsen.

Flyktet til Sverige
Trine vokste opp i Grenlandsområdet. Faren jobbet på anlegget på Herøya. Moren kom fra Chile, og dette var også med på å prege barndommen. Fra hjemlandet var moren utdannet sykepleier med kirurgi som spesialitet. Men hun måtte ha brukt to år på å få godkjenning i Norge, så i stedet ble hun skomaker i Skien.
- Hun hadde sterke meninger og ingen problemer med å uttrykke dem. Både mamma og pappa var aktive i SOS Rasisme, og dette var på tiden med mange nynazister på Østlandet. Det kom stygge trusler over telefon, og en dag de kom ut i oppgangen i blokka, lå det en katt med avkappet hode på dørmatta vår. Da hadde de fått nok, og mamma flyktet til Sverige med lillesøster og meg, forteller Trine. Etter at hun selv ble mamma til Liam, som nå er sju år, har hun tenkt mye på dette.
- Jeg var tre år og søsteren min bare noen måneder. Det måtte være veldig skummelt for mamma å oppleve dette.
I Sverige var det et stort chilensk-argentisk miljø, og den lille familien ble der i tre år til Trine skulle begynne på skolen.
I voksen alder har Trine brutt med moren. - Hun var krevende, og det var befriende å få være seg selv. Selv