Første steg
09.12.2016
I utkastet til ny Rammeplan for barnehagen videreføres en viktig ting ved den nordiske barnehagetradisjonen: Det uproduktive. Dette stiller store krav til barnehagelærerne.
«Kan jeg gå ut nå? » spør Martin innstendig. Han har nettopp fått lirka tærne under stroppen på flippfloppene, og nå er hele kroppen hans i beredskap for å ta løpeskrittene ut i sola. «Bare løp ut du», sier jeg, og Martin slenger seg ut døra omtrent før han har hørt ordene. Jeg kan telle opp et hundretalls slike dager fra tiden jeg jobbet i barnehagen. Slike dager som egentlig er ganske sjeldne i vårt kjølige land. Slike dager hvor sola står høyt, lufta er en fønvind, føttene er bare og gresset er tørt og silkemykt.
EN TRYGG HAVN
På slike dager fant jeg ofte frem et digert pledd, noen såkalte inne-leker og noen bøker. Jeg la pleddet på plenen, spredte ut leker og bøker, og satte meg ned. Dette ga barna et sted å komme tilbake til. En trygg havn, kaller noen det. På disse dagene opplevde jeg at mange oppsøkte pleddet mitt. Ingen ble der lenge, men de kom innom, lekte litt, fikk lest en bok for seg eller slo bare av en prat. På noen av disse dagene var jeg alene en stund på utelekeplassen. Det var en liten barnehage, og så snart litt pauseavvikling eller opprydding av måltidet fant sted, kunne man fort finne seg selv alene ute, med en gruppe unger. Det var ingenting uforsvarlig ved dette, men det betydde at en del unger lekte uten direkte tilsyn av ansatte. Og ganske ofte, når jeg ser tilbake på min yrkesutøvelse i barnehagen, har
Gå til medietEN TRYGG HAVN
På slike dager fant jeg ofte frem et digert pledd, noen såkalte inne-leker og noen bøker. Jeg la pleddet på plenen, spredte ut leker og bøker, og satte meg ned. Dette ga barna et sted å komme tilbake til. En trygg havn, kaller noen det. På disse dagene opplevde jeg at mange oppsøkte pleddet mitt. Ingen ble der lenge, men de kom innom, lekte litt, fikk lest en bok for seg eller slo bare av en prat. På noen av disse dagene var jeg alene en stund på utelekeplassen. Det var en liten barnehage, og så snart litt pauseavvikling eller opprydding av måltidet fant sted, kunne man fort finne seg selv alene ute, med en gruppe unger. Det var ingenting uforsvarlig ved dette, men det betydde at en del unger lekte uten direkte tilsyn av ansatte. Og ganske ofte, når jeg ser tilbake på min yrkesutøvelse i barnehagen, har
