NFF-magasinet
24.03.2021
Atia Ijaz (26) Leder av LOs ungdomsutvalg Vestland Medlem i antirasistisk utvalg i LO i Bergen og Omland Etter én uke som sosionomstudent i Bergen ble Atia Ijaz vervet inn i fagbevegelsen, uten å vite hva dette egentlig var. Det skulle raskt endre seg.
Atia Ijaz er fem år gammel da hun, storesøster og mamma kommer til Norge. Året er 2000. Ett år tidligere har storebroren til Atia flyttet til faren i Norge. De kommer fra landsbyen Malwana i Pakistan. Faren har vært her i landet som arbeidsinnvandrer siden 1977. Da var han bare 18 år gammel og familien tilhørte framtida.
- Jeg husker bare en ting fra den flyturen. En dame smilte til oss. Jeg syns det var rart, hvorfor smilte hun? Senere forsto jeg at det er jo noe man gjør.
- Og mamma og jeg klarte ikke å ta rulletrapper. Hun satte seg ned i trappa med meg på fanget. Det fantes ikke rulletrapper i landsbyen, men søsteren min fiksa det fint.
Samme høst begynner Atia i første klasse. Hun leser alt hun kommer over, på skilt og plakater. Læringskurven er bratt.
Vanskelig hjemme
Hjemstedet til Atia Ijaz er ikke Bergen, men Oslo. Hun går på barneskole på Sagene og ungdomsskole på Bjerke. Storebror passer på søstrene. Ifølge tradisjonen forventes det at familiens eldste sønn skal ta ansvar. Han blir den strenge.
Moren er hjemmeværende og har liten sosial kontakt. Faren er sliten, oppfarende og har til tider et utagerende sinne. Livet innenfor husets fire vegger er langt fra enkelt for noen av dem som bor der.
Atia sitter mye inne og leser bøker. Til tross for at hun føler seg overvåket, slipper hun, som lillesøster og attpåklatt, lettere unna den sosiale kontrollen enn storesøsteren.
- Jeg var en veldig troende muslim. I
Les opprinnelig artikkel- Jeg husker bare en ting fra den flyturen. En dame smilte til oss. Jeg syns det var rart, hvorfor smilte hun? Senere forsto jeg at det er jo noe man gjør.
- Og mamma og jeg klarte ikke å ta rulletrapper. Hun satte seg ned i trappa med meg på fanget. Det fantes ikke rulletrapper i landsbyen, men søsteren min fiksa det fint.
Samme høst begynner Atia i første klasse. Hun leser alt hun kommer over, på skilt og plakater. Læringskurven er bratt.
Vanskelig hjemme
Hjemstedet til Atia Ijaz er ikke Bergen, men Oslo. Hun går på barneskole på Sagene og ungdomsskole på Bjerke. Storebror passer på søstrene. Ifølge tradisjonen forventes det at familiens eldste sønn skal ta ansvar. Han blir den strenge.
Moren er hjemmeværende og har liten sosial kontakt. Faren er sliten, oppfarende og har til tider et utagerende sinne. Livet innenfor husets fire vegger er langt fra enkelt for noen av dem som bor der.
Atia sitter mye inne og leser bøker. Til tross for at hun føler seg overvåket, slipper hun, som lillesøster og attpåklatt, lettere unna den sosiale kontrollen enn storesøsteren.
- Jeg var en veldig troende muslim. I
