Fagpressenytt

Knutepunktet ved foten av Dovrefjell ligger badet i tidlig vårsol, og minnene om hissig sprengkulde er i ferd med å bli til smeltevann i nærmeste takrenne.
Typisk brøytevær er det ikke, men sola skjemmer ingen, og aller minst verdensnyheten som står og skinner litt lenger borte på parkeringsplassen til Vegvesenets veistasjon: En enorm brøytebil med påskriften «Go green».
Den er produsert i Sveits, har en batterikapasitet på 1000kWh, og er en del av det Statens vegvesen kaller «grønn vinterdrift».
Som el-brøytebil er den ikke unik - det er flere andre som har testet ut elbrøyting - men den er førstemann til å rydde snø på en fjellovergang.
I flere uker har den kjørt test-turer over Dovrefjell, med en av to sertifiserte sjåfører bak rattet.
En av disse er Marthe Ulekleiv (21). Hun kjører brøytebil på tredje vinteren, og har plogarbeidet i blodet: Som tredje generasjons brøytebilsjåfør er det kanskje ikke annet å vente.
- Det blir mye lastebilprat. Bestefar har kjørt lastebil i mange år, pappa kjører lastebil, og kjæresten min er daglig leder i eget lastebilfirma. Men det gjør ingenting, det, ler hun, mens hun tar plass i førersetet.

Behagelig uten 12 gir
Setebeltet festes, flere brytere skrus på, klikk og klikk, bilen går framover.
Det er stille som seks fot under. - Den lager ikke lyd. Det er den største forskjellen mellom denne og lastebilen min, ellers er de helt like innvendig, sier Marte, og nikker mot et enormt kjøretøy med plog litt lenger borte på parkeringsplassen.
Det er den hun vanligvis kjører, når det ikke står test-turer med el-brøytebilen på agendaen.
21-åringen er roligheten selv, liten av vekst. Blikket er festet på veien.
- Og så girer den ikke, og det er «jælma uvant», sier sjåføren på klingende gudbrandsdals-dialekt.
Marthe synes det er behagelig å slippe unna giringen, og det er kanskje ikke så rart: Når man vanligvis har 12