Fagpressenytt

Når Matthew Skuse entrer sin kano, er det ikke bare et fremkomstmiddel han trer ned i. For ham er kanoen kunst, teknikk og moro. Den er fortid, nåtid og fremtid.
Den tidligere kommandosoldaten har parkert langs riksvei 7, like sør for Flå. I veikanten åpner han matboksen. Der ligger havregryn, nøtter, tørka frukt og yoghurt.
- De er sene, sier Skuse med alvorlig mine og glimt i øyet.
- Det blir et minuspoeng pr. minutt. Han snakker om dagens to kanoelever. Skuse bruker nemlig fritiden som kanoinstruktør for DNT. I dag skal to elever fullføre sine instruktørkurs. Til Flå har de kommet fordi vannstanden i Hallingdalselva er gunstig for lek og moro.
Men, kano i stri elv?
Er ikke det veldig unorsk?
Rosa fugl. For Skuse, som er skolert innen British Canoe Union, er nordmenns forhold til kano en gåte.
- Norge har gått glipp av 20 års kanoutvikling. Jeg vet ikke helt hvorfor dere hoppet av da verden gled videre.
- Et sted på veien glemte dere at kano faktisk funker veldig bra.
Kvaliteten på den norske kanoparken, fraværet av transportmulighet rundt demninger, manglende kunnskap om sikkerhet og kanoens elendige posisjon i skolesystemet. Dette er noe han ønsker å ta tak i.
- De kunne like gjerne sendt elevene ut på oppblåsbare flamingoer, sier Skuse om hvordan kano læres bort på norske skoler.
Når han ser friluftsprofiler padle kano på TV, blir han frustrert