Fagpressenytt

Mens realiserte og planlagte institusjonsbygg omkring Karl Johans gate danner en kjerne i norsk arkitekturhistorie, undersøker «Bislettbekken og byens fysiognomi. Kristianiaprovisorier omkring 1900» betydningen av det flyktige og fragmentariske. På tidligere sumpvåte rurale løkker omkring Bislettbekkens nedre leie, ble kafeer, musikkpaviljonger og stjerneobservatorier, portaler, brennende is og girlandere, restauranter, teater, dansesaler og sirkus oppført for å vare fra noen timer og opp til noen tiår. I avhandlingen benytter jeg disse provisoriene som et utsiktspunkt for undersøkelse og analyse av spørsmål knyttet til byutvikling, arkitektur og arkitektonisk betydning, så vel som bykultur og modernitetserfaringer. De mer varige topografiske grunntrekkene da