NNN-arbeideren
23.08.2019
Stavanger har gått fra sild i tønner via sardiner på boks til dagens oljeindustri. Hermetikkindustrien vokste imidlertid ikke ut fra ingenting, men hadde sin bakgrunn i salting og eksport av sild. For 37 år siden etablerte byen sitt eget Hermetikkmuseum som er mer levende enn noensinne.
Det er lett yr i lufta. På rekke og rad ligger de hvite trehusene langs Øvre Strandgate i Stavanger. Over brostein. Forbi katter og vakre blåmalte dører. Langs smijernsrekkverk som minner om en annen tid. Idyllen fører meg til nummer 88. Der ligger Norsk Hermetikkmuseum. Google maps tar ikke feil. Målet er nådd. Jeg er i boks. Innenfor står museets daglige leder Piers Crocker og venter. Som avtalt.
Mat for skipsmannskap
Historien om norsk hermetikkindustri startet ikke i Stavanger, men i Drammen. Året var 1841. Mannen het Christian August Thorne. 23 år seinere flyttet han virksomheten sin til Moss. Stavanger kommer ikke på banen før i 1873 med Stavanger Preserving Co. Sildefisket begynte for alvor å svikte siddisene ved inngangen til 1870-årene. Noe måtte gjøres. Ryktene om at franskmennene hermetiserte middelhavssardiner, mens tyskerne var gode til å røyke brisling var blitt lagt merke til. Her var det penger å tjene.
Hermetisert mat var ideelt for skipsmannskap. Det varte lenge, de kunne bruke det sjøl, men også selge det videre. Eller gi det videre i gave til folk de møtte. Det er dokumentert norsk hermetikk i Melbourne i Australia i 1880.
Bjelland
Råvarene kom fra norske farvann. Det som ble solgt som sardiner, var egentlig brisling - en stimfisk som er noe mindre. Men who cares? Også Skottland og Island leverte råvarer til norsk hermetikkindustri. For det var arbeidsdeling. Antagelig var det bare Christian Bjelland & Co som hadde egen fiskeflåte. Bjelland startet opp med egen fabrikk i 1894 og ble ganske raskt den største i landet. «Ikke noe snikk-snakk, Bjellands hermetikk, takk», ble et munnhell på 1900-tallet. På høyden hadde han 15 hermetikkfabrikker - hvorav fem lå i Stavanger by, eget trykkeri, forskningslaboratorium og salgskontor i New York og Hamburg. Helt til 1983 fikk den siste av Bjellands hermetikkindustrifabrikker leve. Da ga de seg som en av de siste.
Det var hermetikkindustri over store deler av landet, men det var Stavanger som var hermetikkbyen. Stavanger hadde i 1922 mer enn 70 hermetikkfabrikker og en samlet eksport på 323 millioner sardinbokser. I industriens blomstringstid på 192
Les opprinnelig artikkelMat for skipsmannskap
Historien om norsk hermetikkindustri startet ikke i Stavanger, men i Drammen. Året var 1841. Mannen het Christian August Thorne. 23 år seinere flyttet han virksomheten sin til Moss. Stavanger kommer ikke på banen før i 1873 med Stavanger Preserving Co. Sildefisket begynte for alvor å svikte siddisene ved inngangen til 1870-årene. Noe måtte gjøres. Ryktene om at franskmennene hermetiserte middelhavssardiner, mens tyskerne var gode til å røyke brisling var blitt lagt merke til. Her var det penger å tjene.
Hermetisert mat var ideelt for skipsmannskap. Det varte lenge, de kunne bruke det sjøl, men også selge det videre. Eller gi det videre i gave til folk de møtte. Det er dokumentert norsk hermetikk i Melbourne i Australia i 1880.
Bjelland
Råvarene kom fra norske farvann. Det som ble solgt som sardiner, var egentlig brisling - en stimfisk som er noe mindre. Men who cares? Også Skottland og Island leverte råvarer til norsk hermetikkindustri. For det var arbeidsdeling. Antagelig var det bare Christian Bjelland & Co som hadde egen fiskeflåte. Bjelland startet opp med egen fabrikk i 1894 og ble ganske raskt den største i landet. «Ikke noe snikk-snakk, Bjellands hermetikk, takk», ble et munnhell på 1900-tallet. På høyden hadde han 15 hermetikkfabrikker - hvorav fem lå i Stavanger by, eget trykkeri, forskningslaboratorium og salgskontor i New York og Hamburg. Helt til 1983 fikk den siste av Bjellands hermetikkindustrifabrikker leve. Da ga de seg som en av de siste.
Det var hermetikkindustri over store deler av landet, men det var Stavanger som var hermetikkbyen. Stavanger hadde i 1922 mer enn 70 hermetikkfabrikker og en samlet eksport på 323 millioner sardinbokser. I industriens blomstringstid på 192
