Fagpressenytt

FORSKNINGSETIKK: «Vår forskning», skriver Ingvild Kjerkol og hennes medstudent i sin mastergradsoppgave, faktisk hele 18 ganger. Uavhengig av om det er deres forskning eller andres de refererer til, kan man spørre: Skal en mastergradsoppgave være et forskningsarbeid? Ifølge Kvalifikasjonsrammeverket skal studenter på mastergradsnivå vise at de «kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt». Kvalifikasjonsrammeverket sier i tillegg at denne forskningen skal skje «under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer».

Forskernes egne normer
Når en mastergradsoppgave skal være et forskningsarbeid, tilsier det at den også må vurderes med utgangspunkt i forskerkompetanse. Med det hører det å vurdere om arbeidet er i tråd med de forskningsetiske normene. Forskningsetikken er først og fremst forankret hos og forvaltet av forskerne selv. Det er forskerne som har utviklet de normer som gjelder for forskningen, selvsagt ikke uavhengig av samfunnets normer og lover, men det er av og i forskningen at forskningsetikken fortjener en egen betegnelse. Historisk har normene endret seg, og de er ikke like i alle fag. I Norge har vi i tillegg den såkalte forskningsetikkloven, som pålegger forskere en «aktsomhetsplikt» som innebærer «å sikre at all forskning skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer». Normene selv er ikke lovregulert; de er retningslinjer for å sikre god vitenskapelig praksis.
Fusk og plagiat
Norske universitet og høyskoler har hatt en økning i utestengelse av studenter med bakgrunn i det som universitets- og høyskoleloven kaller fusk. Institusjonene har i flere tilfeller lagt det de kaller for plagiat, under fusk, og det er plagiatsakene det har vært en økning av. Plagiat er ikke et begrep i loven.
Likevel handlet flere av innleggene i Stortingets behandling av loven 6. februar om nettopp det.
I de