Da Marthe gikk ut av døra for å ta fjøset 2. juni, var det nøyaktig et halvt år siden hun leverte sine første melkeliter fra sitt splitter nye robotfjøs. Hele våren har den unge melkeprodusenten fulgt med på graset. Blir det nok fôr? Blir det god nok kvalitet? Får vi gjort det vi skal til riktig tid? Endelig er dagen for førsteslåtten kommet. Entreprenør Jan Erling Aurstad er leid inn, og Marthe gleder seg. Det skal bli bra å få graset i hus. Hun kjenner en liten frykt når hun ser mørke skyer i horisonten, og skoa blir våte på vei til fjøset, men hun bestemmer seg for å stole på værmeldinga.
TRE LEDDKNUTERDen dagen graset slås hos Marthe på Randby gård, er det en uke siden rådgiver Maren Holthe fra Norsk Landbruksrådgiving var på besøk i enga sist. Marthe setter pris på å ha en å diskutere både gjødslingsstrategi og slåttetidspunkt med. Da de studerte enga i slutten av mai, hadde hovedskuddene tre leddknuter og sideskuddene to. Ut ifra værmeldingene regna de seg fram til at graset ville begynne å skyte omtrent 2. juni. Nå står bonden og rådgiveren med hvert sitt strå og diskuterer om utviklinga gikk slik de forutså.
- Optimalt sett kunne vi kanskje ha venta noen dager til, konkluderer rådgiveren.
Tommelfingerregelen om at 10 prosent av timotei-aksene skal være synlige, er ikke helt oppfylt. Hadde Marthe venta noen dager til, hadde hun fått større avlinger. På den annen side ville energiinnholdet trolig ha gått ned.
- Vi må se alle tre slåttene under ett. Det vil alltid bli en avveiing mellom volum og kvalitet. Synes du at du får for få baller i dag, kan vi heller drøye andreslåtten litt, sier rådgiveren.
Marthe er avhengig av både store avlinger og godt fôr. Faren har lært henne at hun bør ha om-trent 100 dekar gras for hver 100. tonn i kvote. Med dagens kvote på 400 tonn vil hun etter hvert bruke hele gårdens areal til g
