Sammen med kjæresten Robert Watne sitter hun på verandaen i en gul enebolig med rosa karmer. De ser mot fjell, fjord og Ørsta sentrum. Et kirketårn stikker opp mellom de lave hustakene.
Sønnen Abel (2), fra et tidligere forhold raser frem og tilbake over plankegulvet på en blinkende og bråkende lekebil. Det er fortsatt mange år til han forstår hva de voksne snakker om.
- Jeg hadde en baby i magen, så var det ikke noen baby lenger. Han har jo vært nede ved grava og sånt, men tenker ikke noe over det enda. Jeg forteller mer om det når han skjønner mer av det, sier hun.
Bjørn A. Grimstad
- Folk får sjokk
Også for voksne kan det være vanskelig å snakke om abort, og spesielt senabort, opplever Marthe. Derfor ønsker hun å fortelle. I mai i år skrev hun et innlegg på Fagforbundets Ungs sider om hvordan det er når lykkerusen går over til tung usikkerhet. Da visste hun ikke hvordan det skulle ende.
- Grunnen til at jeg velger å snakke om det, er at det er tabubelagt å ta abort. Det er så stille om det, så folk får sjokk når det blir snakk om det. Jeg vil vise at det skjer og hvor tøft det er, sier Hjelle.
Hun følger dermed oppfordringen til lederen i Fagforbundet Ung, Victoria De Oliveira, om å dele sin historie om hvordan det er å stå det i det vanskelige valget.
- De av oss som orker og tør, må gjøre det, sa De Oliveira i Fagbladets portrettintervju.
Var spent før ordinær ultralyd
Marthe er leder av ungdomsutvalget i Fagforbundet Møre og Romsdal og jobber som hjemmehjelp. Det er bare et drøyt år siden hun og Robert møttes. Han jobber i en kommunal barnehage og er plasstillitsvalgt for Fagforbundet. Begge hadde lyst på barn, men syntes det enda var tidlig i forholdet. Da det likevel skjedde, grep de muligheten.
- Det var en uplanlagt graviditet. Men jeg har alltid sagt at om jeg blir gravid, skal jeg beholde det, forteller hun.
De valgte å ta tidlig ultralyd og ble fortalt at alt så normalt ut. Hun syntes likevel svangerskapet opplevdes annerledes enn det første, mer rolig, og var derfor spent da de dro til den ordinære ultralydundersøkelsen.
{s2}
Svangerskapet var i uke 18 da hun la seg ned på benken i det sterile rommet.
- Da vi hørte hjertelyden, var det skikkelig lykkefølelse. Jeg gråt masse, forteller hun.
Men undersøkelsen tok ikke slutt. For hvert ekstra minutt den varte, seg luften ut
