La meg først presentere ein premiss: Manshaus er ingen ideolog, men brotsverket var ideologisk. Det bør ikkje vere noko tvil om at det som motiverte Manshaus er ei farleg ideologisk suppe som vert tilbode i internettets mørke avkrokar.
Gjennom si jakt på meining fann Philip Manshaus fram til ein høgreekstrem ideologi som fremjar vald og kaos som verkemiddel for å drive fram ei større konflikt - ein rasekrig. Vi snakkar om såkalla akselerasjonisme, eit tankesett ein finn på dei politiske ytterfløyene.
Kor djupt inne han var i desse ideane, veit vi ikkje på noverande tidspunkt. Heller ikkje kvar han kom over dei. Men han hevda å ha blitt inspirert av Brenton Tarrant, terroristen som berre nokre månadar før hadde livestreamet sitt åtak på moskeen i Christchurch, New Zealand.
Den fulle historia om radikaliseringsprosessen vonar vi vert belyst når rettssaka byrjar på torsdag og han skal stå til rette for udåden sin. Men historier vi har høyrd til no tyder ikkje berre på ein snøgg radikaliseringsprosess (ikkje uvanleg på internett), men og at den kom i enden av ei lengre leiting etter meining. Han har vist interesse for både læstadianisme og økologi, samt prøvd å la seg rekruttere til Den Nordiske Motstandsrørsla, før han brått fann vegen til ein akselerasjonistisk terrordåd, medan dette medlemskapet var under vurdering.
Meiningsfellesskap
At ein ung mann søkjer meining