Lensmannsbetjent og senere lensmann i Salangen, Hans Roar Rasmussen, får æren for at drapet ble oppklart. For det tildeles han Politiforums Ærespris 2019. I juryens begrunnelse trekkes innsatsen til Rasmussen frem som avgjørende for at saken ble oppklart etter så lang tid.
- Det å ha vunnet Politiforums Ærespris er helt spesielt. Jeg er utrolig takknemlig for det. Jeg syntes det var mer enn nok bare å bli nominert til prisen, sier en ydmyk Rasmussen etter å ha blitt tildelt prisen.
I nominasjonen av Rasmussen står det blant annet: «Saken er blitt henlagt flere ganger, men Rasmussen har aldri glemt den. Han har (alene) jobbet både dag, kveld og helg for å løse saken som har berørt alle i et lite lokalsamfunn så til de grader».
- Det at Politiforum setter pris på den jobben man har gjort gjennom mange år, det betyr mye for meg. Det betyr også forferdelig mye for bygda og de som var direkte rammet av saken. Og ikke minst for familien min. Det er spesielt, for nå kan man på en måte sette et punktum i en sak som har ridd bygda og lensmannskontoret i Salangen som en mare i mange år, fortsetter han.
Rasmussen understeker at han ikke var alene om å oppklare drapssaken.
Under avstemningen over de fem nominerte på Politiforums nettsider, fikk Rasmussen flest stemmer. Juryens beslutning var også enstemmig.
Datoer som aldri glemmes
Rasmussen tar oss med tilbake i tid. Til 1998 og den gang han var lensmannsbetjent på Salangen lensmannskontor.
- Jeg kommer aldri til å glemme datoen, årstallet eller klokkeslettet 15. juli 1998 klokken 05.25. Jeg lå og sov og ble ringt opp av en kollega fra Ibestad lensmannskontor, som Salangen lensmannskontor den gang hadde et vaktsamarbeid med. Min kollega hadde fått melding om en brann i Lensmannsjordet 1 i Sjøvegan, forteller Rasmussen.
Det var en times kjøretid unna for kollegaen fra Ibestad, og Rasmussen ble derfor spurt om han kunne ta oppgaven.
- Jeg visste hvilket hus det var og hvem som bodde der. Bendiktsen hadde jobbet på Salangen kommunes sentralbord, og jeg var derfor ofte i kontakt med henne. Jeg visste godt hvem hun var. Så rykket jeg ut, og var bekymret for om det var noen i huset. Jeg trakk et lettelses sukk da vi så at bilen hennes var vekk. Vi tenkte at Bendiktsen var på hytta, men dessverre skulle det vise seg at det ikke stemte, fortsetter Rasmussen.
Da brannmannskapet ankom stedet var så å si hele vestveggen av huset overtent. Etter at brannen var slukket ble huset gjennomsøkt, og Bendiktsen ble funnet omkommet.
Full drapsalarm
Samme dag fikk Salangen lensmannskontor kriminalteknisk bistand fra Kripos.
- Vi jobbet på åstedet hele dagen, og dagen etter. Dag tre, den 17. juli, skulle obduksjonen foretas på Regionssykehuset i Tromsø. På det tidspunktet hadde vi ikke noen annen tanke i hodet enn at dette var en forferdelig tragisk brann. Det viste seg dessverre at vi stod overfor noe langt verre. Det ble slått full drapsalarm og jeg husker at klokken var 12.45, sier Rasmussen.
Obduksjonen viste at Bendiktsen var påført betydelige og alvorlige skader etter vold. Hun var påført til sammen 13 stikkskader, og to av disse skadene var av en slik karakter at de alene kunne medføre døden. I tillegg ble det sikret biologisk materiale, som senere viste seg å inneholde blant annet sæd. Dette ga politiet grunnlag for å lage flere hypoteser, herunder at hun hadde blitt voldtatt, og/eller at hun hadde en kjæreste.
Det ble slått full drapsalarm og jeg husker at klokken var 12.45.
Det ble ikke funnet spor etter sotpartikler i luftrøret hennes, og man tror derfor at hun ble drept før brannen startet.
- Drapet skjedde midt i
