Tidsskrift for norsk psykologforening
06.11.2018
Kvinner utsatt for æresrelatert vold får ikke den hjelpen de trenger i Norge, ifølge flere kilder Psykologtidsskriftet har snakket med.
OFFISIELLE TALL VISER at mellom 75 000 og 150 000 mennesker årlig utsettes for vold i en nær relasjon i Norge. I perioden 1990-2014 ble 867 personer drept i Norge. En fjerdedel av disse var partnerdrap.
Mens Nord-Irak fikk sin familievoldslov i 2011, innførte Norge krisesenterloven året før. Den forplikter norske kommuner til å ha tilbud for alle som er utsatt for vold eller trusler i nære relasjoner. Men alt i 1978 åpnet det første norske krisesenteret, og i dag har vi 47 mer eller mindre skjulte krisesentre i norske byer og tettsteder. I 2016 tok 2469 kvinner og 1822 barn tilflukt på sentrene. Tallene har vært svært stabile de siste 20 årene.
Rundt 60 prosent av kvinnene tilhører i dag minoritetsgrupper. Hvor mange som kommer fra æreskulturer, er ikke kjent. Tall som kan identifisere kvinner, brytes i liten grad ned.
- Det finnes ingen omfangsstudier eller nasjonale registre. Vi kjenner derfor ikke omfanget av de som er utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold i Norge, sier avdelingsdirektør i oppvekstavdelingen Wenche Mobråten i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
De norske krisesentrene organiserer også bokollektiv for å skjule unge jenter som rømmer fra tvangsekteskap. Lokalt politi har også noe tilbud for disse jentene, og Bufdirs kompetanseteam har et nasjonalt boog støttetilbud for personer over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Kripos har et eget opplegg gjennom adressesperre (såkalt kode 6- og kode 7-beskyttelse), med mulighet for ny identitet og nytt bosted. Personer under 18 år har også muligheter til hemmelige bosteder via politi og kommunalt barnevern.
Sammenfattet betyr det at mange tusen kvinner hvert år får bistand for å skjule seg for voldsutøvere i den nære familie.
HANDLINGSPLAN MOT VOLD
I Norge er vold i nære relasjoner høyt på dagsordenen. I fjor laget Justisog beredskapsdepartementet en handlingsplan frem til 2020 mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold, inkludert æresdrap. Planen skal blant annet styrke rettsvernet for utsatte personer og styrke kvinner som bryter med familiene. Overfor tjenestetilbudet handler det om kompetanseheving. Norske psykologer har liten plass i rapporten, selv om det er velkjent at de psykiske plagene er svært store.
«Den som bryter ut av et tvangsekteskap har som regel behov for langsiktig psykososial, helsemessig og økonomisk hjelp», heter det i handlingsplanen, uten at dette følges opp. I stedet pekes det på akutt tilbud hos krisesentrene, og å utvikle kompetanse i helse- og sosialfag for å styrke førstelinjetjenesten.
Rapporten bygger også på Barne- og likestillingsdepartementets Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021), en plan som har fokus på forebyggende tiltak. Den viser til at rekrutteringen av psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene har økt.
Regjeringen oppfordrer psykologer og andre i grunnutdanningen å tilegne seg «den grunnleggende kompetansen om vold og overgrep og hvordan det kan avdekkes». Den er åpen på at tjenesten i dag er mangelfull, også når det gjelder barn. Den viser til at de regionale helseforetakene har ansvar for å gi et tilbud.
«Tilbudet om traumebehandling i psykisk helsevern for barn og unge bør utvides», heter det, og man viser til at de regionale ressurssentrene mot vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har gjennomført undervisning og kurs ved en rekke helseforetak.«Regjeringen vil videreføre arbeidet med å implementere traumebehandling i psykisk helsevern for barn og unge over hele landet», heter det i planen.
Tross dette uttrykkes det stor skepsis til det profesjonelle behandlingstilbudet psykologer yter til voldsutsatte grupper.
- DET ER IKKE PSYKOLOG EN VOLDSUTSATT KVINNE TRE
Gå til medietMens Nord-Irak fikk sin familievoldslov i 2011, innførte Norge krisesenterloven året før. Den forplikter norske kommuner til å ha tilbud for alle som er utsatt for vold eller trusler i nære relasjoner. Men alt i 1978 åpnet det første norske krisesenteret, og i dag har vi 47 mer eller mindre skjulte krisesentre i norske byer og tettsteder. I 2016 tok 2469 kvinner og 1822 barn tilflukt på sentrene. Tallene har vært svært stabile de siste 20 årene.
Rundt 60 prosent av kvinnene tilhører i dag minoritetsgrupper. Hvor mange som kommer fra æreskulturer, er ikke kjent. Tall som kan identifisere kvinner, brytes i liten grad ned.
- Det finnes ingen omfangsstudier eller nasjonale registre. Vi kjenner derfor ikke omfanget av de som er utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold i Norge, sier avdelingsdirektør i oppvekstavdelingen Wenche Mobråten i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
De norske krisesentrene organiserer også bokollektiv for å skjule unge jenter som rømmer fra tvangsekteskap. Lokalt politi har også noe tilbud for disse jentene, og Bufdirs kompetanseteam har et nasjonalt boog støttetilbud for personer over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Kripos har et eget opplegg gjennom adressesperre (såkalt kode 6- og kode 7-beskyttelse), med mulighet for ny identitet og nytt bosted. Personer under 18 år har også muligheter til hemmelige bosteder via politi og kommunalt barnevern.
Sammenfattet betyr det at mange tusen kvinner hvert år får bistand for å skjule seg for voldsutøvere i den nære familie.
HANDLINGSPLAN MOT VOLD
I Norge er vold i nære relasjoner høyt på dagsordenen. I fjor laget Justisog beredskapsdepartementet en handlingsplan frem til 2020 mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold, inkludert æresdrap. Planen skal blant annet styrke rettsvernet for utsatte personer og styrke kvinner som bryter med familiene. Overfor tjenestetilbudet handler det om kompetanseheving. Norske psykologer har liten plass i rapporten, selv om det er velkjent at de psykiske plagene er svært store.
«Den som bryter ut av et tvangsekteskap har som regel behov for langsiktig psykososial, helsemessig og økonomisk hjelp», heter det i handlingsplanen, uten at dette følges opp. I stedet pekes det på akutt tilbud hos krisesentrene, og å utvikle kompetanse i helse- og sosialfag for å styrke førstelinjetjenesten.
Rapporten bygger også på Barne- og likestillingsdepartementets Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021), en plan som har fokus på forebyggende tiltak. Den viser til at rekrutteringen av psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene har økt.
Regjeringen oppfordrer psykologer og andre i grunnutdanningen å tilegne seg «den grunnleggende kompetansen om vold og overgrep og hvordan det kan avdekkes». Den er åpen på at tjenesten i dag er mangelfull, også når det gjelder barn. Den viser til at de regionale helseforetakene har ansvar for å gi et tilbud.
«Tilbudet om traumebehandling i psykisk helsevern for barn og unge bør utvides», heter det, og man viser til at de regionale ressurssentrene mot vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har gjennomført undervisning og kurs ved en rekke helseforetak.«Regjeringen vil videreføre arbeidet med å implementere traumebehandling i psykisk helsevern for barn og unge over hele landet», heter det i planen.
Tross dette uttrykkes det stor skepsis til det profesjonelle behandlingstilbudet psykologer yter til voldsutsatte grupper.
- DET ER IKKE PSYKOLOG EN VOLDSUTSATT KVINNE TRE
