Hun hadde besøkt dem jevnlig under svangerskapet og i barseltiden.
Denne morgenen fant hun mor psykotisk på kjøkkenet. Mor gråt og snakket usammenhengende. Babyen var bare fire uker.
Hør hele historien i podkasten Rørsla:
Anne Myklebust Odland
Under svangerskapet hadde barnevernstjenesten i Aurskog-Høland fått bekymringsmelding om at mor var psykisk syk. De hadde startet undersøkelse, og et barne- og familiesenter var i gang med å utrede mors helse og bli kjent med familien.
Denne dagen ble det intens jobbing og diskusjoner om hva de skulle gjøre. Mor ble innlagt. Far trodde ikke han ville klare å ta vare på babyen. Barnevernet var heller ikke trygg på omsorgsevnen hans.
Ville ikke på familiesenter
De var fire i barnevernet som diskuterte saken, veide fram og tilbake, i møtet der barnevernslederen også var med.
Barnet ble ikke ammet og ville ikke ta flaske. Spedbarnet gråt mye. De var bekymret for vekten.
Skulle de plassere barnet i beredskapshjem? Eller beordre far og barn på familiesenter, selv om han var tydelig på at han ikke ville?
Da datt det ut av barnevernskonsulent Hege Harfallet, som var familiens saksbehandler: «Da får vi flytte inn hos dem».
- Mener du det? Skal vi være der hele natta? utbrøt kollegene.
Etiske diskusjoner
I diskusjonen vurderte de om det var etisk riktig å gå inn i en familie på den måten. Dessuten, hadde de kompetanse og kapasitet til å ta på seg ansvaret for den lille?
Noen mente familiesenteret heller burde få ansvaret. Andre sa nei til å være hos en familie på natta. Barnevernskonsulenten som kjente familien best, sier hun er glad for alle diskusjonene de hadde.
- Jeg vil heller bli utfordret av mine kolleger forut for en beslutning, enn å få det i fleisen i en mulig rettsprosess, sier Hege Harfallet.
Anne Myklebust Odland
Hun sier hun også gikk flere runder med seg selv på om det virkelig var en oppgave hun kunne påta seg.
- Å være døgnet rundt hos en familie er inngripende. Man er avhengig av et godt samarbeid og må være sikker på at
