Helsefagarbeideren
21.09.2020
Kommunen anbefaler at private klær ikke kombineres med arbeidsklær. Samtidig får hjemmetjenesten bare bukse og kittel fra arbeidsgiver.Alle er enige om at hjemmetjenesten trenger yttertøy, men abeidsgiver kan ikke garantere for at det kommer til å skje før vinteren.
Midtsommerstid ligger fremdeles hvite klatter igjen etter en usedvanlig snørik vinter i Tromsø. Vanligvis er det minusgrader til uti april, likevel består de ansattes uniform i hjemmetjenesten bare av den typiske buksen og kittelen. Fram til mars i år har det gått greit. De kunne pakke seg inn i ullundertøy under uniformen, og varmt yttertøy utenpå. Så kom koronakrisen med strengere krav til smittevern. Nå måtte alt tøy som kunne komme i kontakt med pasienter, vaskes på 85 grader i ti minutter, såkalt termisk desinfeksjon. Det ble slutt på langermet ullundertøy under den kortermede uniformen, og den private vinterjakken måtte bli liggende igjen i bilen.
- Det er latterlig
Og det er her denne historien blir absurd: I Tromsø laver snøen fremdeles ned i mars og april. Helsearbeidere kåres til helter i mediene og klappes fram av innesittere, mens hjemmetjenesten i kommunen må vade gjennom snøen, iført kortermet bomullsstopp og like tynn bukse, for å redusere smittespredning.
- Det er latterlig, konstaterer Helene Berg Johansen, som forøvrig er styremedlem i Helsefagarbeidere i Delta.
Hun og kollegene i hjemmetjenesten på Sjursnes kan ikke forstå hvordan kommunen kan unnlate å prioritere skikkelig yttertøy til de ansatte som i praksis blir belastet med utgiftene for å kunne oppfylle arbeidsgivers innskjerpede smittevern. Vanlig vintertøy tåler ikke daglig desinfisering på 85 grader. Helene fant fram til en privat fleecejakke som viste seg å overleve det tøffe vaskeregimet, men i mange minusgrader blir det likevel kaldt utenpå en tynn kittel.
Må av og til måke snø
Det hender rett som det er at veien til inngangsdøren er uframkommelig når de kommer, spesielt i distriktet hvor hun har sin arbeidsplass.
- Vi har fått beskjed av arbeidsgiver at vi skal dra videre om det ikke er måket, men vi kan ikke gjøre det om pasienten trenger behandling. Det har vi ikke samvittighet til, sier Helene.
Som helsepersonell føler de seg forpliktet til å gjøre hva de kan for å gi helsehjelp, selv når arbeidsgiver tvinger dem til å gå i klær som er dårlig tilpasset klimaet.
- Det har heldigvis gått bra med helsa vår, men det er nok bare flaks, sier hun.
Under koronakrisen i våres var det mangel på smittevernsutstyr, men varmt yttertøy har det alltid vært nok av i Norge, og det er ikke slik at alle utearbeidende ansatte i Tromsø kommune blir tvunget til å fryse på jobb.
- Vi kjenner til at folk, for eksempel i teknisk- og eiendomsavdeling, har ube-grenset tilgang på arbeidsklær. Det er bare å hente ut på et lager, og da forstår jeg ikke at ikke vi i hjemmetjenesten også kan få noen jakker.
Saken har vekket oppmerksomhet i Tromsø, og formannskapet i byen har bestemt at hjemmetjenesten skal få dekket innkjøp av egnet yttertøy. Likevel er det lite trolig at det skjer før vinteren Seksjonsleder for hjemmetjenester i kommunen, Roar Evjen uttaler til Nordlys den 19. mai at nå jobbes det med å få på plass yttertøy for de ansatte. Det er ned
Gå til mediet- Det er latterlig
Og det er her denne historien blir absurd: I Tromsø laver snøen fremdeles ned i mars og april. Helsearbeidere kåres til helter i mediene og klappes fram av innesittere, mens hjemmetjenesten i kommunen må vade gjennom snøen, iført kortermet bomullsstopp og like tynn bukse, for å redusere smittespredning.
- Det er latterlig, konstaterer Helene Berg Johansen, som forøvrig er styremedlem i Helsefagarbeidere i Delta.
Hun og kollegene i hjemmetjenesten på Sjursnes kan ikke forstå hvordan kommunen kan unnlate å prioritere skikkelig yttertøy til de ansatte som i praksis blir belastet med utgiftene for å kunne oppfylle arbeidsgivers innskjerpede smittevern. Vanlig vintertøy tåler ikke daglig desinfisering på 85 grader. Helene fant fram til en privat fleecejakke som viste seg å overleve det tøffe vaskeregimet, men i mange minusgrader blir det likevel kaldt utenpå en tynn kittel.
Må av og til måke snø
Det hender rett som det er at veien til inngangsdøren er uframkommelig når de kommer, spesielt i distriktet hvor hun har sin arbeidsplass.
- Vi har fått beskjed av arbeidsgiver at vi skal dra videre om det ikke er måket, men vi kan ikke gjøre det om pasienten trenger behandling. Det har vi ikke samvittighet til, sier Helene.
Som helsepersonell føler de seg forpliktet til å gjøre hva de kan for å gi helsehjelp, selv når arbeidsgiver tvinger dem til å gå i klær som er dårlig tilpasset klimaet.
- Det har heldigvis gått bra med helsa vår, men det er nok bare flaks, sier hun.
Under koronakrisen i våres var det mangel på smittevernsutstyr, men varmt yttertøy har det alltid vært nok av i Norge, og det er ikke slik at alle utearbeidende ansatte i Tromsø kommune blir tvunget til å fryse på jobb.
- Vi kjenner til at folk, for eksempel i teknisk- og eiendomsavdeling, har ube-grenset tilgang på arbeidsklær. Det er bare å hente ut på et lager, og da forstår jeg ikke at ikke vi i hjemmetjenesten også kan få noen jakker.
Saken har vekket oppmerksomhet i Tromsø, og formannskapet i byen har bestemt at hjemmetjenesten skal få dekket innkjøp av egnet yttertøy. Likevel er det lite trolig at det skjer før vinteren Seksjonsleder for hjemmetjenester i kommunen, Roar Evjen uttaler til Nordlys den 19. mai at nå jobbes det med å få på plass yttertøy for de ansatte. Det er ned


































































































