Demens & Alderspsykiatri
07.12.2016
Aldri alene Når kveldsmaten er fortært, er de fleste beboerne på Utsikten også forsynt av dagen. De vil gjerne følges til sengs. Alvoret i manges tilstand til tross; Avdelingen har for tiden bare én sengeliggende pasient.
Ruth Temtemoen (87 ), som på et fotografi er avbildet viftende med det norske flagget den 8. mai 1945, forteller at de den dagen fikk låne ei svær jerngryte som de lagde mat i.
- Det var så moro! Jeg liker godt å tenke på det, sier hun lavt. Om pleierne har hun også noen godord: - De er så flinke og sparer seg ikke. Får aldri stå stille!
Helt stille er det heller ikke denne kvelden.
Solberglia har som de fleste sykehjem pasienter som pleiernes innsats til tross ikke synes å finne ro. De sliter med å få sove.
- For noen er det en løsning å bli trillet ut på stua. Mange av de som kommer hit har aldri før sovet alene. I oppveksten har de kanskje ligget anføttes med foreldre og søsken og siden tett inntil en ektefelle. Kuledyne virker beroligende på noen, men ikke på alle. Noen pasienter får også anti-demensmidler lengre enn anbefalt hvis vi ser at det har god effekt, forteller Vinny.
Ved vaktskiftet klokka 22 har roen likevel senket seg over avdelingen. Noen har fått tilbud om senaftens, så nattefasten ikke skulle bli for lang. Andre får mat nattestid, men som det sies; Vi kan ikke presse mat i dem som sover.
Milagros Lumayog Kalsnes (Mila) overtar som sykepleier på Utsikten. Med seg inn i sykehjemsnatta har hun Khabat og Lise Lotte. Ved morgenmøtet dagen etter forteller de at vakta ble overraskende rolig og god, etter flere urolige og krevende netter.
Solberglias overlege Ingunn Holmefoss Hovland er opptatt av sykehjemmet som en langtids, lindrende avdeling.
- Våre pasientgrupper må få dra nytte av tankegangen fra de lindrende miljøene rundt kreftpasienter, at vi må tilpasse oss pasientene og bruke ressursene her. Det er ikke forskjell på mennesker. Vi skal ha like rettighet
Gå til mediet- Det var så moro! Jeg liker godt å tenke på det, sier hun lavt. Om pleierne har hun også noen godord: - De er så flinke og sparer seg ikke. Får aldri stå stille!
Helt stille er det heller ikke denne kvelden.
Solberglia har som de fleste sykehjem pasienter som pleiernes innsats til tross ikke synes å finne ro. De sliter med å få sove.
- For noen er det en løsning å bli trillet ut på stua. Mange av de som kommer hit har aldri før sovet alene. I oppveksten har de kanskje ligget anføttes med foreldre og søsken og siden tett inntil en ektefelle. Kuledyne virker beroligende på noen, men ikke på alle. Noen pasienter får også anti-demensmidler lengre enn anbefalt hvis vi ser at det har god effekt, forteller Vinny.
Ved vaktskiftet klokka 22 har roen likevel senket seg over avdelingen. Noen har fått tilbud om senaftens, så nattefasten ikke skulle bli for lang. Andre får mat nattestid, men som det sies; Vi kan ikke presse mat i dem som sover.
Milagros Lumayog Kalsnes (Mila) overtar som sykepleier på Utsikten. Med seg inn i sykehjemsnatta har hun Khabat og Lise Lotte. Ved morgenmøtet dagen etter forteller de at vakta ble overraskende rolig og god, etter flere urolige og krevende netter.
Solberglias overlege Ingunn Holmefoss Hovland er opptatt av sykehjemmet som en langtids, lindrende avdeling.
- Våre pasientgrupper må få dra nytte av tankegangen fra de lindrende miljøene rundt kreftpasienter, at vi må tilpasse oss pasientene og bruke ressursene her. Det er ikke forskjell på mennesker. Vi skal ha like rettighet