Fysioterapeuten
27.10.2021
Bakgrunn
Hovedårsaken til kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er røyking. I Norge er kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende (1). Til tross for at færre røyker (2), henger økt forekomst av kols sammen med tidligere høy røykeprevalens. Med økende sykdomsgrad nedsettes funksjonsnivået. Tung pust gjør at man kan bli engstelig for å bevege seg, og dermed utvikle en passiv livsstil som ytterligere forverrer kondisjonen. Dette kan videre føre til angst og sosial isolasjon. Det er godt dokumentert at lungerehabilitering kan bryte denne onde sirkelen (3).
Det finnes både nasjonale og internasjonale kliniske retningslinjer for diagnose, behandling og rehabilitering av pasienter med kols (4,5). Det er bred internasjonal enighet om at deltakelse i et interprofesjonelt rehabiliteringspro-
Sammendrag Bakgrunn: Lungerehabilitering er en sentral del av behandlingen av kolspasienter, men det finnes få tilpassede tilbud i primærhelsetjenesten i Norge.
Hensikt: Å prøve ut om en dansk modell for lungerehabilitering er overførbar til norsk kommunehelsetjeneste.
Design: Enkel observasjonsstudie, data fra pasienter med kols fra før og etter gjennomført åtte ukers opplærings- og opptreningsprogram.
Metode: På et sykehjem i to kommuner etablerte vi et lavterskeltilbud ledet av lokal fastlege, to fysioterapeuter og en sykepleier. Pasienter med kols ble henvist fra fastlegene. Pasientene ble undersøkt før og etter oppstart, og ytterligere tre måneder senere. Treningsutbytte ble målt med gangtesten Incremental Shuttle Walk Test (ISWT), mens symptombyrde og livskvalitet før og etter programmet ble kartlagt med COPD Assessement Test (CAT) og Clinical COPD Questionnaire (CCQ).
gram er en viktig del av kolsbehandlingen (6).
Lungerehabilitering handler om fysisk trening, veiledning, undervisning og psykologisk støtte, men også om sosialt nettverk mellom deltakerne (3).
I dag finnes det gode rehabiliteringstilbud ved spesialsykehusene LHL-sykehuset Gardermoen og Granheim Lungesykehus, og ellers som et ambulant tilbud ved lungepoliklinikker ved enkelte sykehus i alle helseregioner. Imidlertid er kapasiteten svært begrenset, og bare utvalgte pasienter med alvorlig kols får dette tilbudet (7). Flere kommuner har tilbud om treningsgrupper ledet av fysioterapeut ved frisklivsentraler, men det finnes få tilpassede tilbud i primærhelsetjenesten for lungerehabilitering. For pasientene er det en fordel å ha tilbudet i nærmiljøet. Samhandlingsreformen (8) gir kommunale helsetjenester
Materiale: 36 pasienter (snittalder 70,5 år; 17 kvinner), hvorav 72%, hadde svært alvorlig kols, deltok i programmet - som ble gjennomført to ganger i hver kommune.
Resultat: Etter åtte ukers opptrening, bedret gangfunksjonen (ISWT) seg hos 74,3% av deltakerne. Korrigert for klyngeeffekt av repeterte målinger på pasientnivå, skåret deltakerne signifikant bedre etter åtte uker på både ISWT, CAT og CCQ-testene. Tre måneder senere hadde mye av forbedringene tapt seg.
Konklusjon: Den danske modellen for lungerehabilitering lot seg greit overføre til norsk kommunehelsetjeneste. De fleste pasienter hadde umiddelbar nytte av opplegget, men gevinstene var kortvarige. Oppnådde forbedringer må vedlikeholdes gjennom fortsatt trening etter avsluttet lungerehabilitering.
Nøkkelord: Lungerehabilitering, kols, fysisk aktivitet, primærhelsetjenesten.
ansvar for rehabilitering og oppfølging av pasienter med kols. I Danmark har man sammenlignet kols-rehabilitering i kommunehelsetjenesten med tilsvarende tilbud i spesialisthelsetjenesten. Effekten viste seg å være like god begge steder (9). Dette førte til at alle danske kommuner nå tilbyr lungerehabilitering basert på en nasjonal veileder (10).
Formålet med denne pilotstudien var å prøve ut den danske modellen for lungerehabilitering i to norske kommuner ved å undersøke endringer i deltakernes symptombyrde, fysiske yteevne og livskvalitet.
Materiale og metode
Lungerehabiliteringen ble gjennomført i to østlandskommuner med henholdsvis rundt 18.000 og 30.000 innbyggere. I hver kommune ble det etablert et team som besto av lokal fastlege og to kommunalt ansatte fysioterapeuter,
© Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
samt en sykepleier. I hver kommune ble programmet gjennomført i treningsrom på sykehjemmet hvor fysioterapeutene hadde sitt ordinære arbeid. Kommunene stilte lokaler gratis til disposisjon, mens prosjektet bekostet lønnsmidler til frikjøp av fysioterapeuter og sykepleier, samt anskaffelse av noe ekstra treningsutstyr (ergometersykler mv.).
Pasienter med kols ble henvist direkte til prosjektet fra fastlegene. Tilbudet gjaldt kolspasienter plaget med tung pust, som var motivert for rehabilitering, og som fastlegene vurderte ville ha nytte av å delta.
Ved oppstart ble det registrert bakgrunnsopplysninger om deltakernes røykevaner, medikamentbruk, tidligere sykdommer samt eventuelle antall kols-forverrelser siste året. Grad av luftveisobstruksjon ble kartlagt ved hjelp av spirometri utført av sykepleieren. Som mål på livskvalitet og symptombyrde ble de validerte spørreskjemaene COPD Assessement Test (CAT) (11) og Clinical COPD Questionnaire (CCQ) (12) benyttet. Disse ligger også til grunn for vurderingen av sykdomsbyrde i GOLD k
Gå til medietDet finnes både nasjonale og internasjonale kliniske retningslinjer for diagnose, behandling og rehabilitering av pasienter med kols (4,5). Det er bred internasjonal enighet om at deltakelse i et interprofesjonelt rehabiliteringspro-
Sammendrag Bakgrunn: Lungerehabilitering er en sentral del av behandlingen av kolspasienter, men det finnes få tilpassede tilbud i primærhelsetjenesten i Norge.
Hensikt: Å prøve ut om en dansk modell for lungerehabilitering er overførbar til norsk kommunehelsetjeneste.
Design: Enkel observasjonsstudie, data fra pasienter med kols fra før og etter gjennomført åtte ukers opplærings- og opptreningsprogram.
Metode: På et sykehjem i to kommuner etablerte vi et lavterskeltilbud ledet av lokal fastlege, to fysioterapeuter og en sykepleier. Pasienter med kols ble henvist fra fastlegene. Pasientene ble undersøkt før og etter oppstart, og ytterligere tre måneder senere. Treningsutbytte ble målt med gangtesten Incremental Shuttle Walk Test (ISWT), mens symptombyrde og livskvalitet før og etter programmet ble kartlagt med COPD Assessement Test (CAT) og Clinical COPD Questionnaire (CCQ).
gram er en viktig del av kolsbehandlingen (6).
Lungerehabilitering handler om fysisk trening, veiledning, undervisning og psykologisk støtte, men også om sosialt nettverk mellom deltakerne (3).
I dag finnes det gode rehabiliteringstilbud ved spesialsykehusene LHL-sykehuset Gardermoen og Granheim Lungesykehus, og ellers som et ambulant tilbud ved lungepoliklinikker ved enkelte sykehus i alle helseregioner. Imidlertid er kapasiteten svært begrenset, og bare utvalgte pasienter med alvorlig kols får dette tilbudet (7). Flere kommuner har tilbud om treningsgrupper ledet av fysioterapeut ved frisklivsentraler, men det finnes få tilpassede tilbud i primærhelsetjenesten for lungerehabilitering. For pasientene er det en fordel å ha tilbudet i nærmiljøet. Samhandlingsreformen (8) gir kommunale helsetjenester
Materiale: 36 pasienter (snittalder 70,5 år; 17 kvinner), hvorav 72%, hadde svært alvorlig kols, deltok i programmet - som ble gjennomført to ganger i hver kommune.
Resultat: Etter åtte ukers opptrening, bedret gangfunksjonen (ISWT) seg hos 74,3% av deltakerne. Korrigert for klyngeeffekt av repeterte målinger på pasientnivå, skåret deltakerne signifikant bedre etter åtte uker på både ISWT, CAT og CCQ-testene. Tre måneder senere hadde mye av forbedringene tapt seg.
Konklusjon: Den danske modellen for lungerehabilitering lot seg greit overføre til norsk kommunehelsetjeneste. De fleste pasienter hadde umiddelbar nytte av opplegget, men gevinstene var kortvarige. Oppnådde forbedringer må vedlikeholdes gjennom fortsatt trening etter avsluttet lungerehabilitering.
Nøkkelord: Lungerehabilitering, kols, fysisk aktivitet, primærhelsetjenesten.
ansvar for rehabilitering og oppfølging av pasienter med kols. I Danmark har man sammenlignet kols-rehabilitering i kommunehelsetjenesten med tilsvarende tilbud i spesialisthelsetjenesten. Effekten viste seg å være like god begge steder (9). Dette førte til at alle danske kommuner nå tilbyr lungerehabilitering basert på en nasjonal veileder (10).
Formålet med denne pilotstudien var å prøve ut den danske modellen for lungerehabilitering i to norske kommuner ved å undersøke endringer i deltakernes symptombyrde, fysiske yteevne og livskvalitet.
Materiale og metode
Lungerehabiliteringen ble gjennomført i to østlandskommuner med henholdsvis rundt 18.000 og 30.000 innbyggere. I hver kommune ble det etablert et team som besto av lokal fastlege og to kommunalt ansatte fysioterapeuter,
© Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
samt en sykepleier. I hver kommune ble programmet gjennomført i treningsrom på sykehjemmet hvor fysioterapeutene hadde sitt ordinære arbeid. Kommunene stilte lokaler gratis til disposisjon, mens prosjektet bekostet lønnsmidler til frikjøp av fysioterapeuter og sykepleier, samt anskaffelse av noe ekstra treningsutstyr (ergometersykler mv.).
Pasienter med kols ble henvist direkte til prosjektet fra fastlegene. Tilbudet gjaldt kolspasienter plaget med tung pust, som var motivert for rehabilitering, og som fastlegene vurderte ville ha nytte av å delta.
Ved oppstart ble det registrert bakgrunnsopplysninger om deltakernes røykevaner, medikamentbruk, tidligere sykdommer samt eventuelle antall kols-forverrelser siste året. Grad av luftveisobstruksjon ble kartlagt ved hjelp av spirometri utført av sykepleieren. Som mål på livskvalitet og symptombyrde ble de validerte spørreskjemaene COPD Assessement Test (CAT) (11) og Clinical COPD Questionnaire (CCQ) (12) benyttet. Disse ligger også til grunn for vurderingen av sykdomsbyrde i GOLD k
