Forbundsleder Hans Ole Rian ble intervjuet av Musikkultur, og utdypet vedtaket slik:
«Det er ingen misnøye med fagbladet som ligger bak disse beslutningene, men det er stadig strengere krav til ressursbruken og vi maÌ rett og slett prioritere. Tilbakemeldinger fra medlemmene viser at de ønsker rask og god informasjon i form av websider, nyhetsbrev og sosiale medier. Et digitalt Musikkultur vil ha en sentral plass i en helhetlig kommunikasjons- og informasjonsstrategi.»
Prosessen som har ledet fram til vedtaket har vært ledet av kommunikasjonsbyraÌet Dinamo, uten deltakelse fra redaksjonen. Det gir grunn til aÌ trykke paÌ den store alarmknappen.
Sammenhengen i vedtakene og uttalelsene fra forbundslederen, gjør at Creos forbundsstyre ikke har troverdighet. Med de premissene de legger, er det ikke mulig aÌ gi ut et medlemsblad redigert etter Redaktørplakaten. Den mest velvillige forstaÌelsen av vedtaket er at forbundsstyret egentlig ikke skjønner innholdet av redaktørplakaten og deres egen formaÌlsparagraf.
Det eneste ærlige av forbundsstyret hadde vært aÌ foreslaÌ for landsmøtet at forbundet avvikler redaktørplakaten, og tilbyr medlemmene et reklamemagasin redigert av en kommunikasjonsavdeling. Det vil nok være en effektiv ressursbruk og passe inn i en helhetlig kommunikasjons- og informasjonsstrategi.
Men vil det være demokrati?
Redaktørplakaten er ikke opprettet for at journalistene skal ha frihet til aÌ skrive hva de vil. Hensikten med redaktørplakaten er aÌ verne om den redaksjonelle friheten slik at bladet ogsaÌ skal kunne ta opp forhold som stiller seg kritisk til forbundets ledelse og politikk.
Det virker banalt, men det kan være paÌ sin plass aÌ minne om at demokrati koster, demokrati tar tid, men at det er gjennom demokratiske prosesser der meninger brytes en faÌr de beste beslutningene. Det er ikke alltid at det ser mest kostnadseffektivt ut paÌ kort sikt.
Det er viktig aÌ huske paÌ at Musikkultur er et medlemsblad. Det er medlemmenes blad. Musikkultur er ikke forbundsledelsens blad. Det er medlemmene som betaler regninga, ikke forbundsstyret.
Demokratiet er under press paÌ alle omraÌder, baÌde i de store politiske prosessene, men ogsaÌ i de logaritmestyrte sosiale mediene. I tillegg legger flere og flere arbeidsgivere begrensninger paÌ sine ansattes ytringsfrihet nettopp utfra samme logikk som Rian presenterer om «strengere krav til ressursbruken», og en «helhetlig kommunikasjons- og informasjonsstrategi».
Nettopp i denne tida bør fagbevegelsen hegne om medlemsdemokratiet, hegne om den frie debatten slik at det ikke blir en toppstyrt informasjonsstrategi som ligger til grunn naÌr beslutningene fattes.
Det er ikke nok med enveiskommunikasjon «i form av websider, nyhetsbrev og sosiale medier». Et tydelig tegn paÌ hvor feilaktig vedtaket er, er at nesten alle ansatte i fagbladet har sluttet.
Creo organiserer musikere. Musikere burde vite at hvis alle spiller den samme stemmen med det samme instrumentet blir resultatet forferdelig. Det er først naÌr alle stemmene paÌ forskjellige instrumenter lyder sammen, at det svinger.
LOFF er en medlemsforening for alle som jobber med fagbladene og informasjonsarbeid i LO og LO- forbundene. Vi har til sammen 150 medlemmer. En av foreningens formaÌl er aÌ arbeide for at fagbladene redigeres etter redaktørplakaten.
Image-text:
Det er viktig aÌ huske paÌ at Musikkultur er et medlemsblad. Det er medlemmenes blad. Musikkultur er ikke forbundsledelsens blad.
Illustrasjonsfoto: Reuters / NTB
