Fri tanke
27.01.2017
HEF støtter irakisk hjelpeprosjekt for kvinner traumatisert av IS-terror og voldtektslaveri. HEF-ambassadør Natalie Milde overlevde Utøya-terroren og vet hvor viktig det er å få hjelp til å bearbeide traumer. Hun håper HEF-medlemmer vil bidra.
OKTOBER 2016: Seks representanter - Ambassadørkorpset i Irak - fra Human-Etisk Forbund er gjester på et møte i flyktningleiren Khanke nær byen Dohuk i det kurdiskstyrte området i Nord-Irak. Her bor det 16 000 flyktninger, de fleste tilhørende minoritetsgruppen jesidier. Jesidiene i Sinjar-regionen måtte flykte da styrker fra terrorgruppa Den islamske staten (IS) gikk til angrep på området i 2014 og har siden levd i flyktningeleirer ulike steder i irakisk Kurdistan. Nå forteller de sine historier til de norske HEF'erne. Det er en rystende opplevelse.
- Det var et møte som var veldig vondt å være med på. Mange var møtt opp for å fortelle sin historie, og de ga uttrykk for stor frustrasjon over sin situasjon. Både det å være flyktninger og bo i leiren, men først og fremst over de 3000 jentene og kvinnene som da fortsatt var IS-fanger, forteller Natalie Milde (24).
SOM DEL AV Human-Etisk Forbunds ambassadørkorps i Irak var det hennes oppgave å være forbundets øyne og ører da hun og de fem andre besøkte Norsk Folkehjelps bistandsprosjekt i området - for å fortelle om det seinere. I seks dager var de på reise i Nord-Irak, og der møtte de både Folkehjelpas lokale stab og deres samarbeidspartnere, jesidi-aktivister og mennesker som hadde flyktet og nå levde i flyktningleir. Den sterkeste opplevelsen var møtet med representantene for jesidier i flyktningleiren Khanke.
En av dem de møtte der, var en ung jezidikvinne som tok ordet og ba om hjelp til å reise inn til den gang fortsatt IS-besatte Mosul for å hente de jentene som fortsatt er fanget - deriblant hennes egen søster. Et fullstendig urealistisk prosjekt - og ikke noe som ambassadørene fra Norge hadde noen som helst mulighet til å bidra til.
- Vi kunne ikke gjøre annet enn å lytte. Vi lyttet, for å få kunnskap og for å spre informasjon når vi kom tilbake til Norge - og for å samle inn penger. Men vi hadde jo ingen mulighet til å hjelpe med å hente jentene.
Da terrororganisasjonen Den islamske staten (IS) i august 2014 angrep og erobret Sinjar-regionen og store deler av det nordvestlige Irak, deriblant millionbyen Mosul, ble det starten på et regelrett folkemord på den lille religiøse minorit
Gå til mediet- Det var et møte som var veldig vondt å være med på. Mange var møtt opp for å fortelle sin historie, og de ga uttrykk for stor frustrasjon over sin situasjon. Både det å være flyktninger og bo i leiren, men først og fremst over de 3000 jentene og kvinnene som da fortsatt var IS-fanger, forteller Natalie Milde (24).
SOM DEL AV Human-Etisk Forbunds ambassadørkorps i Irak var det hennes oppgave å være forbundets øyne og ører da hun og de fem andre besøkte Norsk Folkehjelps bistandsprosjekt i området - for å fortelle om det seinere. I seks dager var de på reise i Nord-Irak, og der møtte de både Folkehjelpas lokale stab og deres samarbeidspartnere, jesidi-aktivister og mennesker som hadde flyktet og nå levde i flyktningleir. Den sterkeste opplevelsen var møtet med representantene for jesidier i flyktningleiren Khanke.
En av dem de møtte der, var en ung jezidikvinne som tok ordet og ba om hjelp til å reise inn til den gang fortsatt IS-besatte Mosul for å hente de jentene som fortsatt er fanget - deriblant hennes egen søster. Et fullstendig urealistisk prosjekt - og ikke noe som ambassadørene fra Norge hadde noen som helst mulighet til å bidra til.
- Vi kunne ikke gjøre annet enn å lytte. Vi lyttet, for å få kunnskap og for å spre informasjon når vi kom tilbake til Norge - og for å samle inn penger. Men vi hadde jo ingen mulighet til å hjelpe med å hente jentene.
Da terrororganisasjonen Den islamske staten (IS) i august 2014 angrep og erobret Sinjar-regionen og store deler av det nordvestlige Irak, deriblant millionbyen Mosul, ble det starten på et regelrett folkemord på den lille religiøse minorit
