Fri tanke
27.01.2017
På Island henger stat og kirke tett sammen. Alltinget og domkirken ligger side ved side i hovedstaden. Men på øya finnes også humanistforbundet Sidmennt.
Island er sagaøya nord i Atlanterhavet som føles beslektet med Norge. Språket ligner gammelnorsk. Svært mange av landets 327 386 innbyggere har norsk opprinnelse - om vi går langt nok tilbake i tid. Øya med semiaktive vulkaner er ung geologisk, men har verdens eldste fungerende parlament, Alltinget. Alltinget ble etablert i år 930, og det var Alltinget som rundt år 1000 vedtok at kristendommen skulle være islendingenes religion. På 1500-tallet ble øya tvangsreformert av danskene, og det ble, som i Norge, etablert en statskirke styrt av kongen i København.
Selv om landet fikk full religionsfrihet med forfatningen av 1874 har den evangelisk-lutherske kirken beholdt en privilegert særstilling som «folkekirke» i forhold til staten, i likhet med den evangelisk-lutherske kirke i Norge. Drøyt 70 prosent er medlemmer her, mens rundt ti prosent tilhører andre kristne retninger. I tillegg finnes det andre trossamfunn - faktisk også muslimer - og gjenoppvekket viking-religion i form av åsatro-samfunnet, ja, også humanister da. Og de har vært her i snart 30 år.
RUNDT 40 ÅR ETTER at Kristian Horn bestemte seg for å gi datteren Kari et borgerlig konfirmasjonstilbud i Oslo, som ble starten på Human-Etisk Forbund, gjorde den nå 73 år gamle Hope Knútsson det samme på Island. På slutten av 1980-tallet ble dermed grunnen lagt for Sidmennt - Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon på sagaøya.
Men Hope Knútsson er ikke vokst opp på Island. Hun kommer fra kontinentet Leiv Eirikson reiste til, oppvokst i tjukkeste Brooklyn, New York.
- Jeg var aktivist på venstresida. Vi protesterte mot Vietnamkrigen, atomkraft og så videre. I 1969 var jeg utenfor USA for første gang i mitt liv, da jeg dro på loffen i Europa. Vi reiste med Icelandair, som var kjent som et slags hippie-flyselskap den gangen. Som i dag tilbød de også den gang «stopovers» på Island, som jo ligger midt på ruta mellom USA og Europa, forteller hun.
Det var et besøk som ga mersmak.
Knútsson forelsket seg i det rene og kalde landet i nord. Spesielt likte den unge sosialisten og fredsaktivisten landets gode velferdsordninger og fraværet av militærutgifter. Etter hvert forelsket seg hun seg i en islandsk mann også, og i 1974 flyttet paret nordover, etablerte seg og fikk barn.
- Island har som Norge en tradisjon med konfirmasjon, og vi begynte etter hvert å snakke om hva vi skulle gjøre når ungene ble store nok til å konfirmeres. Jeg leste et intervju med en anerkjent geofysiker på Island som hadde bodd i Norge i mange år. I intervjuet nevnte han at ett av barna hans hadde blitt konfirmert i Human-Etisk Forbund. Jeg ble nysgjerrig og henvendte meg til forbundet. Det var der det startet. Human-Etisk Forbund sendte meg masse informasjon i retur, og jeg bestemte meg for å arrangere noe tilsvarende på Island for mitt eldste barn, sier hun.
Etter at hun hadde tatt kontakt med Human-Etisk Forbund, ble hun fort koblet på den internasjonale humanistbevegelsen, og i 1988 deltok Hope Knútsson og hele familien på sin første internasjonale humanistkongress i Buffalo, New York.
- Der traff jeg hele bevegelsen. Det inspirerte meg selvsagt til å fortsette, minnes hun.
Den første borgerlige konfirmasjonen på Island ble holdt i 1989, og hadde 16 konfirmanter.
- Vi kopierte den norske modellen, og det gikk utmerket. Jeg ble raskt kontaktet av andre foreldre som håpet dette kunne bli et varig tilbud, forteller hun.
På bakgrunn av konfirmasjonsarbeidet ble Sidmennt stiftet i 1990. Det islandske ordet (skrives «Siðmennt») betyr ganske enkelt «etisk utdannelse» (Sið = etisk, mennt = utdannelse). Knutsson forteller at også organisasjonen er blitt bygd opp med Human-Etisk Forbund som modell.
- Styrelederen i Human-Etisk Forbund på den tiden, Steinar Nilsen, var med på stiftelsesmøtet vårt sammen med kona Astrid. Jeg tok dem med for å møte president Vigdis Finnbogadottir. Human-Etisk Forbund hjalp oss veldig i starten, og sendte sine beste folk for å komme opp hit for å lære oss opp, forteller hun.
SIDEN DEN GANG har organisasjonen vokst. Spesielt skjøt veksten fart etter 2013. Da kom et stort
Gå til medietSelv om landet fikk full religionsfrihet med forfatningen av 1874 har den evangelisk-lutherske kirken beholdt en privilegert særstilling som «folkekirke» i forhold til staten, i likhet med den evangelisk-lutherske kirke i Norge. Drøyt 70 prosent er medlemmer her, mens rundt ti prosent tilhører andre kristne retninger. I tillegg finnes det andre trossamfunn - faktisk også muslimer - og gjenoppvekket viking-religion i form av åsatro-samfunnet, ja, også humanister da. Og de har vært her i snart 30 år.
RUNDT 40 ÅR ETTER at Kristian Horn bestemte seg for å gi datteren Kari et borgerlig konfirmasjonstilbud i Oslo, som ble starten på Human-Etisk Forbund, gjorde den nå 73 år gamle Hope Knútsson det samme på Island. På slutten av 1980-tallet ble dermed grunnen lagt for Sidmennt - Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon på sagaøya.
Men Hope Knútsson er ikke vokst opp på Island. Hun kommer fra kontinentet Leiv Eirikson reiste til, oppvokst i tjukkeste Brooklyn, New York.
- Jeg var aktivist på venstresida. Vi protesterte mot Vietnamkrigen, atomkraft og så videre. I 1969 var jeg utenfor USA for første gang i mitt liv, da jeg dro på loffen i Europa. Vi reiste med Icelandair, som var kjent som et slags hippie-flyselskap den gangen. Som i dag tilbød de også den gang «stopovers» på Island, som jo ligger midt på ruta mellom USA og Europa, forteller hun.
Det var et besøk som ga mersmak.
Knútsson forelsket seg i det rene og kalde landet i nord. Spesielt likte den unge sosialisten og fredsaktivisten landets gode velferdsordninger og fraværet av militærutgifter. Etter hvert forelsket seg hun seg i en islandsk mann også, og i 1974 flyttet paret nordover, etablerte seg og fikk barn.
- Island har som Norge en tradisjon med konfirmasjon, og vi begynte etter hvert å snakke om hva vi skulle gjøre når ungene ble store nok til å konfirmeres. Jeg leste et intervju med en anerkjent geofysiker på Island som hadde bodd i Norge i mange år. I intervjuet nevnte han at ett av barna hans hadde blitt konfirmert i Human-Etisk Forbund. Jeg ble nysgjerrig og henvendte meg til forbundet. Det var der det startet. Human-Etisk Forbund sendte meg masse informasjon i retur, og jeg bestemte meg for å arrangere noe tilsvarende på Island for mitt eldste barn, sier hun.
Etter at hun hadde tatt kontakt med Human-Etisk Forbund, ble hun fort koblet på den internasjonale humanistbevegelsen, og i 1988 deltok Hope Knútsson og hele familien på sin første internasjonale humanistkongress i Buffalo, New York.
- Der traff jeg hele bevegelsen. Det inspirerte meg selvsagt til å fortsette, minnes hun.
Den første borgerlige konfirmasjonen på Island ble holdt i 1989, og hadde 16 konfirmanter.
- Vi kopierte den norske modellen, og det gikk utmerket. Jeg ble raskt kontaktet av andre foreldre som håpet dette kunne bli et varig tilbud, forteller hun.
På bakgrunn av konfirmasjonsarbeidet ble Sidmennt stiftet i 1990. Det islandske ordet (skrives «Siðmennt») betyr ganske enkelt «etisk utdannelse» (Sið = etisk, mennt = utdannelse). Knutsson forteller at også organisasjonen er blitt bygd opp med Human-Etisk Forbund som modell.
- Styrelederen i Human-Etisk Forbund på den tiden, Steinar Nilsen, var med på stiftelsesmøtet vårt sammen med kona Astrid. Jeg tok dem med for å møte president Vigdis Finnbogadottir. Human-Etisk Forbund hjalp oss veldig i starten, og sendte sine beste folk for å komme opp hit for å lære oss opp, forteller hun.
SIDEN DEN GANG har organisasjonen vokst. Spesielt skjøt veksten fart etter 2013. Da kom et stort
