NJF-magasinet
13.11.2019
Fallet dreper hvis du ikke har fallskjerm. Johan Lothe i Wayback fanger opp de som slipper ut av fengsel de farlige første timene i frihet.Å slippe ut av fengsel er livsfarlig.
Faren for å dø av overdose er størst de første 48 timene etter løslatelse. Johan Lothe kaller det glippsonen.
Øynene under den vikende luggen har sett mye. De ser langt inn i sprekkene som strekker seg under overflaten på denne vellykkede nasjonen. Johan leder Wayback, en frivillig organisasjon som etter beste evne spenner et sikkerhetsnett under nylig løslatte. Men det skal litt til. 9000 slipper ut av norske fengsler hvert år mens Wayback bare har et titall ansatte. Resten er frivillig arbeid utført av likemenn og -kvinner som selv har sonet.
Johan har selv vært i glippsonen flere ganger. Da han startet soning av en toårig dom i Gjøvik fengsel for oppbevaring av narkotika, følte han seg trygg på at han skulle holde seg nykter. Men han ble isolert og fikk ikke helsetilbud for abstinenser.
Smellen kom nesten med det samme han kom hjem til leiligheten i Fetsund. Se for deg tomme, triste rom. Kjøleskapet er tomt. Men et sted er det gjemt unna stoff.
- Jeg holdt et par timer, så var det gjort. Jeg var ikke glad i meg selv da.
Ensomheten gjorde at han tok kontakt med det gamle miljøet. Det ble ny dom, lengre denne gang, men med en lykkeligere avslutning.
Langt fall. Johan vokste opp på 1960- og 70-tallet på Ris, en del av Oslos vestkant, i det han beskriver som en gjennomsnittlig familie. På Ris ungdomsskole fikk han klasseskillet rett i fleisen, i møte med folk fra Slemdal og Holmenkollen. Presset om å gå i riktige klær og si de riktige tingene satte Johan på sidelinja. Han ville heller herje rundt på en veltrimmet Suzuki 50. Trafikkontroll ble første møte med politiet. Neste gang tok de ham med hasj og sendte ham på glattcelle. Johan begynte med kokain og amfetamin og
Les opprinnelig artikkelØynene under den vikende luggen har sett mye. De ser langt inn i sprekkene som strekker seg under overflaten på denne vellykkede nasjonen. Johan leder Wayback, en frivillig organisasjon som etter beste evne spenner et sikkerhetsnett under nylig løslatte. Men det skal litt til. 9000 slipper ut av norske fengsler hvert år mens Wayback bare har et titall ansatte. Resten er frivillig arbeid utført av likemenn og -kvinner som selv har sonet.
Johan har selv vært i glippsonen flere ganger. Da han startet soning av en toårig dom i Gjøvik fengsel for oppbevaring av narkotika, følte han seg trygg på at han skulle holde seg nykter. Men han ble isolert og fikk ikke helsetilbud for abstinenser.
Smellen kom nesten med det samme han kom hjem til leiligheten i Fetsund. Se for deg tomme, triste rom. Kjøleskapet er tomt. Men et sted er det gjemt unna stoff.
- Jeg holdt et par timer, så var det gjort. Jeg var ikke glad i meg selv da.
Ensomheten gjorde at han tok kontakt med det gamle miljøet. Det ble ny dom, lengre denne gang, men med en lykkeligere avslutning.
Langt fall. Johan vokste opp på 1960- og 70-tallet på Ris, en del av Oslos vestkant, i det han beskriver som en gjennomsnittlig familie. På Ris ungdomsskole fikk han klasseskillet rett i fleisen, i møte med folk fra Slemdal og Holmenkollen. Presset om å gå i riktige klær og si de riktige tingene satte Johan på sidelinja. Han ville heller herje rundt på en veltrimmet Suzuki 50. Trafikkontroll ble første møte med politiet. Neste gang tok de ham med hasj og sendte ham på glattcelle. Johan begynte med kokain og amfetamin og
