Fagpressenytt

Vi er alle barn av vår tid, sa tante, og refererte til at hun var et da jeg var liten, var det krig -barn. Det preget henne i nesten alt hun foretok seg. Det preget hele min foreldregenerasjon og naturligvis mine besteforeldre og dernest meg og mine jevnaldrende.

Hjemme hos oss var min mor en evig samler. Alt kunne brukes, vi visste bare ikke helt når? Vi hadde så mange ullpledd på loftet at jeg kunne bygge teppeslott til en hel landsby, vi hadde vedovn med kokeplate om vi skulle miste strømmen og vi kastet aldri mat. Det var ikke et tema. Jeg spiste opp hver smitt og smule på tallerkenen min hvis ikke, tok mamma eller pappa det. Vi kastet ikke mat.

I dag da jeg ryddet i et klasserom lå det som vanlig mat i søppelkassa. Det var brødskiver med pålegg ungene ikke likte og det var frukt de ikke ville ha, fordi det var brune flekker på dem.

Vi er alle barn av vår tid.

I forrige uke møtte jeg to småjenter ute i skolegården. Det var Tuppen og Lillemor. Og joda, de var svært uenige. Tuppen mente Lill