I januar i år fikk vi en ny likestillings- og diskrimineringslov i Norge. Etter mye politisk debatt ble fire lover på diskrimineringsfeltet slått sammen til en, og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) fikk en veileder- og pådriverrolle, mens diskrimineringsnemda ble eneste instans for klager.
Målet med lovene er å sikre reell likestilling. Et av stridsområdene da den nye likestillings- og diskrimineringsloven kom på plass var hvordan arbeidsgiveres plikt til å jobbe aktivt for likestilling skulle utformes, og om de skulle ha en plikt til å redegjøre for dette arbeidet.
- Hvis det skal bli vei i vellinga kan ikke likestilling settes ut til noen spesielt interesserte.
- Aktivitets- og redegjørelsesplikt etter likestillings- og diskrimineringsloven er et viktig redskap for å oppfylle kravet om reell likestilling, sier Anne Hellum. Hun er professor i juss ved Institutt for offentlig rett, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo.
Dette er ikke alle enige i. Regjeringen ville fjerne redegjørelsesplikten, som ifølge tidligere barne- og likestillingsminister Solveig Horne var unødvendig byråkratisk. Flertallet i Stortinget var ikke enige. Etter flere feilslåtte forsøk på å vedta å bevare denne plikten, har Stortinget nå anmodet Barne- og likestillingsdepartementet om å styrke både aktivitets- og redegjørelsesplikten, sammenlignet med dagens lovgivning. Svaret har kommet, i form av et forslag som er på høring frem til 5. oktober.
Nødvendig å styrke pliktene
Sammen med kollega Vibeke Blaker Strand er Anne Hellum blant dem som i disse dager leverer et høringssvar til departementet.
- Jeg har blitt kontaktet av flere enkeltpersoner og mange organisasjoner som er forvirret. Derfor har vi prioritert dette, sier hun.
- Aktivitets- og redegjørelsesplikt er et viktig redskap for reell likestilling, sier Anne Hellum, professor ved Institutt for offentlig rett, UiO. Foto: Ola Sæther.
Hun er positiv til at pliktene skal styrkes, og understreker at dette er del av Norges internasjonale forpliktelser, blant annet til FNs kvinnekonvensjon (CEDAW).
- At det stilles krav til organisasjoner, myndigheter og arbeidsgivere om å jobbe for likestilling, og at det kontrolleres at de faktisk gjør det, er avgjørende for å sikre likestilling. Vernet et enkeltindivid kan påberope seg hvis det blir diskriminert, fanger ikke opp mønstre for ulikhet og historiske sammenhenger som har gjort enkelte grupper mindre likestilt.
Helga Eggebø, sosiolog og forsker 2 ved Nordlandsforskning, satt i Likestillingsutvalget ledet av Hege Skjeie i perioden 2010-2012. De utredet norsk likestillingspolitikk og i to utredninger vurderte de tilstanden for likestilling, og foreslo forbedringer. Mye av notatet som presenterer lovforslaget, tar utgangspunkt i disse forslagene. Eggebø påpeker at lovforslaget plasserer seg innenfor samme ramme som utvalget jobbet ut fra: prinsippet om mainstreaming, eller likestillingsintegrering.
- Hvis det skal bli vei i vellinga kan ikke likestilling settes ut til noe
