Første steg
10.10.2017
Barnehagelærerne er antakelig blant de fremste forsvarerne av barns lek. Men de er også i posisjon til å avbryte den.
I løpet av våren 2016 så vi et formidabelt forsvar av leken. Utdanningsforbundet, enkeltpersoner og ikke minst
Barnehageopprør 2016 gjorde det tydelig for stortingspolitikerne at leken fortsatt må ha en sentral plass i norske barnehager. Barnehagelærerne fremsto som lekens fremste forsvarere og de ble hørt av de folkevalgte. Fortsatt er lekens plass tydelig vektlagt i rammeplanen. For egen del må jeg si at den første setningen i avsnittet om lek har en spesielt god klang: «Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes». (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 20). Vi kjempet, vi vant og nå må vi ta ansvaret for å realisere de gode intensjonene som ligger til samfunnsmandatet vårt.
IKKE FORSTYRR, LEKING PÅGÅR
Det burde selvsagt være en selvfølge, at vi barnehagelærere er opptatt av lek. Leken ligger til mandatet vårt, den er en sentral del av kunnskapen vår, betydningen av den formuleres i etikken vi er forpliktet på, den har satt tydelig preg på en hundreårig tradisjon, og ikke minst, vil mange hevde at det å være en forsvarer av leken sitter i barnehagelærerens ryggmarg. Spørsmålet er hvor gode forsvarere vi er av leken de facto i hverd
Gå til medietBarnehageopprør 2016 gjorde det tydelig for stortingspolitikerne at leken fortsatt må ha en sentral plass i norske barnehager. Barnehagelærerne fremsto som lekens fremste forsvarere og de ble hørt av de folkevalgte. Fortsatt er lekens plass tydelig vektlagt i rammeplanen. For egen del må jeg si at den første setningen i avsnittet om lek har en spesielt god klang: «Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes». (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 20). Vi kjempet, vi vant og nå må vi ta ansvaret for å realisere de gode intensjonene som ligger til samfunnsmandatet vårt.
IKKE FORSTYRR, LEKING PÅGÅR
Det burde selvsagt være en selvfølge, at vi barnehagelærere er opptatt av lek. Leken ligger til mandatet vårt, den er en sentral del av kunnskapen vår, betydningen av den formuleres i etikken vi er forpliktet på, den har satt tydelig preg på en hundreårig tradisjon, og ikke minst, vil mange hevde at det å være en forsvarer av leken sitter i barnehagelærerens ryggmarg. Spørsmålet er hvor gode forsvarere vi er av leken de facto i hverd
