Fagbladet
20.02.2017
Tiril Myksvoll har gått fra helsefag til IKT, og angrer ikke. Hun er ei av to jenter blant 25 gutter i klassen.
T iril vil ikke spekulere i hvorfor andre jenter ikke tar samme valg, men syns det hadde vært kjekt med litt flere av samme kjønn i klassen. Også lærer Frode Sæthre på IKT service ved Amalie Skram videregående i Bergen tror jenter kvier seg for å velge faget fordi de vet de kan komme i klasse med bare gutter.
- Dessuten tror jentene at de må kunne mer for å begynne her, men det holder med dataerfaringer fra jente- eller gutterommet. De lærer det de trenger her, sier Sætre.
Så kanskje er det informasjon om faget det skorter på?
YRKESVEILEDNINGEN SVIKTER
En spørrerunde blant elevene tyder på at det ikke bare er jenter som kunne trengt bedre informasjon før de velger retning på videregående. Flere forteller at de aldri fikk høre om IKT-faget før de begynte på videregående.
- På ungdomsskolen vet de lite om hva du kan bli med yrkesfag. Vi må finne det ut sjøl. Da er det ikke rart at mange velger feil og dropper ut, sier Oskar Shepherd Sandvik.
Kristian Tollefsen visste ikke at han kunne ta yrkesfag etter å ha gått ett år på studiespesialisering.
Gå til mediet- Dessuten tror jentene at de må kunne mer for å begynne her, men det holder med dataerfaringer fra jente- eller gutterommet. De lærer det de trenger her, sier Sætre.
Så kanskje er det informasjon om faget det skorter på?
YRKESVEILEDNINGEN SVIKTER
En spørrerunde blant elevene tyder på at det ikke bare er jenter som kunne trengt bedre informasjon før de velger retning på videregående. Flere forteller at de aldri fikk høre om IKT-faget før de begynte på videregående.
- På ungdomsskolen vet de lite om hva du kan bli med yrkesfag. Vi må finne det ut sjøl. Da er det ikke rart at mange velger feil og dropper ut, sier Oskar Shepherd Sandvik.
Kristian Tollefsen visste ikke at han kunne ta yrkesfag etter å ha gått ett år på studiespesialisering.
