Skolelederen
23.03.2022
Styringsdokumenter som omhandler oppfølging og ivaretakelse av nyutdannede lærere fremholder viktigheten av at nyutdannede inkluderes og anerkjennes som bidragsytere og ressurser i profesjonsfellesskapet. Men hva ligger det egentlig i en slik forventning? Og hvordan kan skoleledere bidra til strukturer som legger til rette for at nyutdannede kan fungere som ressurser på en skole?
I denne teksten tar vi utgangspunkt i styringsdokumenter som er relevante for å forstå hvordan ledere, sammen med veiledere, kan legge til rette for at nyutdannede inkluderes og anerkjennes som bidragsytere og ressurser i profesjonsfellesskapet. Videre konkretiserer vi strukturer som kan bidra til å anerkjenne nyutdannede som ressurs basert på et intervju med en erfaren veileder med spesiell interesse for denne tematikken.
NYUTDANNEDE SOM RESSURS
I arbeidet som presenteres her har vi tatt for oss styringsdokumenter på jakt etter forventninger rettet mot ledelse knyttet til veiledning og oppfølging av nyutdannede lærere. I denne jakten brukes begrepet «idéer» forstått som forestillinger om og forventninger til praksis (inspirert av Schmidt, 2008). En sentral antakelse forbundet med å ta utgangspunkt i ideer i denne sammenhengen, er at tankegods utformes i prosesser hvor ulike aktører diskuterer, tester og tilpasser ideene. Ideene når praksisfeltet eksempelvis via styringsdokumenter. Når det eksempelvis gjelder ideer om veiledning av nyutdannede lærere, har aktører fra universitets- og høyskolesektoren og studentorganisasjoner blitt invitert av beslutningstakere til å delta i diskusjoner om oppfølging av nyutdannede lærere. Ideene som har blitt utviklet og formidlet i styringsdokumenter i sammenheng med slike prosesser antas å ha potensial til å influere praksis (Schmidt, 2008).
Styringsdokumenter på ulike nivåer er relevante for å forstå de forventningene som rettes mot ledere om å inkludere nyutdannede som ressurser i profesjonsfellesskapet. Når slike ideer formidles i styringsdokumenter, er det alltid rom for ulike tolkninger. Et slikt handlingsrom åpner for ulike forståelser av hvordan ledere og veiledere kan legge til rette for at nyutdannede får mulighet til å dele sin innsikt og kompetanse i profesjonsfellesskapet på skolen. Videre er det heller ikke gitt hvilke kompetanser nyutdannede besitter som gjør dem til en mulig ressurs.
For å bidra til økt forståelse for disse temaene vil vi i denne teksten ta utgangpunkt i følgende spørsmål: hvilke kompetanser kan gjøre nyutdannede til ressurser i profesjonsfellesskapet, og hvordan kan ledere og veiledere bidra til at nyutdannede får mulighet til å dele sin innsikt og kompetanse på en måte som bidrar til inkludering i profesjonsfellesskapet på skolen? Ved å innhente informasjon fra en erfaren veileder bidrar vi til innsikt om hvordan formuleringer fra styringsdokumenter kan forstås og influere praksis.
STYRINGSDOKUMENTER OM NYUTDANNEDE SOM RESSURS
Stortingsmeldinger introduserer gjerne ideer som har potensial til å forme skoleutvikling fremover. I stortingsmelding 11 «Læreren - Rollen og utdanningen», vektlegges eksempelvis lærerens rolle som medansvarlig for utvikling av profesjonen (Regjeringen, 2009). Denne spiren til forventning knyttet til å forstå nyutdannede lærere som sentrale bidragsytere i profesjonsfellesskapet videreutvikles i stortingsmelding 21 «Lærelyst - Tidlig innsats og kvalitet i skolen» (Regjeringen, 2017). Her understrekes viktigheten av utvikling av profesjonsfellesskapet, og tiltak rettet mot nyutdannede lærere er blant forslagene. Introduksjoner av slike ideer som ut-
OM FORFATTERNE
Eli Lejonberg
er førsteamanuensis i veiledning i utdanning ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO. Hun har bakgrunn som lærer og veileder og leder veilederutdanningen ved UiO.
Hilde Madsø Jacobsen
er stipendiat ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO.
Hun forsker på ledelse av veiledning av nyutdannede lærere og jobber i veilederutdanningen ved UiO.
Ole Tobias Mangen er lektor, veileder og lærerspesialist i veiledning.
Han jobber på Lillestrøm videregående skole og er tilknyttet Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO via mentorordningen PROMO og veilederutdanningen.
trykker forventninger til ledere følges gjerne opp i styringsdokumenter som er mer praksisnære i den forstand at de tydeligere presenterer tiltak og føringer for forming av praksis i skolene. Eksempelvis finner vi at «Lærerutdanning 2025 - Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene», følger opp med en plan for utvikling av nasjonale retningslinjer for veiledning av nyutdannede (Kunnskapsdepartementet, 2017)
Gå til medietNYUTDANNEDE SOM RESSURS
I arbeidet som presenteres her har vi tatt for oss styringsdokumenter på jakt etter forventninger rettet mot ledelse knyttet til veiledning og oppfølging av nyutdannede lærere. I denne jakten brukes begrepet «idéer» forstått som forestillinger om og forventninger til praksis (inspirert av Schmidt, 2008). En sentral antakelse forbundet med å ta utgangspunkt i ideer i denne sammenhengen, er at tankegods utformes i prosesser hvor ulike aktører diskuterer, tester og tilpasser ideene. Ideene når praksisfeltet eksempelvis via styringsdokumenter. Når det eksempelvis gjelder ideer om veiledning av nyutdannede lærere, har aktører fra universitets- og høyskolesektoren og studentorganisasjoner blitt invitert av beslutningstakere til å delta i diskusjoner om oppfølging av nyutdannede lærere. Ideene som har blitt utviklet og formidlet i styringsdokumenter i sammenheng med slike prosesser antas å ha potensial til å influere praksis (Schmidt, 2008).
Styringsdokumenter på ulike nivåer er relevante for å forstå de forventningene som rettes mot ledere om å inkludere nyutdannede som ressurser i profesjonsfellesskapet. Når slike ideer formidles i styringsdokumenter, er det alltid rom for ulike tolkninger. Et slikt handlingsrom åpner for ulike forståelser av hvordan ledere og veiledere kan legge til rette for at nyutdannede får mulighet til å dele sin innsikt og kompetanse i profesjonsfellesskapet på skolen. Videre er det heller ikke gitt hvilke kompetanser nyutdannede besitter som gjør dem til en mulig ressurs.
For å bidra til økt forståelse for disse temaene vil vi i denne teksten ta utgangpunkt i følgende spørsmål: hvilke kompetanser kan gjøre nyutdannede til ressurser i profesjonsfellesskapet, og hvordan kan ledere og veiledere bidra til at nyutdannede får mulighet til å dele sin innsikt og kompetanse på en måte som bidrar til inkludering i profesjonsfellesskapet på skolen? Ved å innhente informasjon fra en erfaren veileder bidrar vi til innsikt om hvordan formuleringer fra styringsdokumenter kan forstås og influere praksis.
STYRINGSDOKUMENTER OM NYUTDANNEDE SOM RESSURS
Stortingsmeldinger introduserer gjerne ideer som har potensial til å forme skoleutvikling fremover. I stortingsmelding 11 «Læreren - Rollen og utdanningen», vektlegges eksempelvis lærerens rolle som medansvarlig for utvikling av profesjonen (Regjeringen, 2009). Denne spiren til forventning knyttet til å forstå nyutdannede lærere som sentrale bidragsytere i profesjonsfellesskapet videreutvikles i stortingsmelding 21 «Lærelyst - Tidlig innsats og kvalitet i skolen» (Regjeringen, 2017). Her understrekes viktigheten av utvikling av profesjonsfellesskapet, og tiltak rettet mot nyutdannede lærere er blant forslagene. Introduksjoner av slike ideer som ut-
OM FORFATTERNE
Eli Lejonberg
er førsteamanuensis i veiledning i utdanning ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO. Hun har bakgrunn som lærer og veileder og leder veilederutdanningen ved UiO.
Hilde Madsø Jacobsen
er stipendiat ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO.
Hun forsker på ledelse av veiledning av nyutdannede lærere og jobber i veilederutdanningen ved UiO.
Ole Tobias Mangen er lektor, veileder og lærerspesialist i veiledning.
Han jobber på Lillestrøm videregående skole og er tilknyttet Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO via mentorordningen PROMO og veilederutdanningen.
trykker forventninger til ledere følges gjerne opp i styringsdokumenter som er mer praksisnære i den forstand at de tydeligere presenterer tiltak og føringer for forming av praksis i skolene. Eksempelvis finner vi at «Lærerutdanning 2025 - Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene», følger opp med en plan for utvikling av nasjonale retningslinjer for veiledning av nyutdannede (Kunnskapsdepartementet, 2017)
