Fagpressenytt

Arkitekturhistoriker og tidligere antikvar og museumsdirektør Lars Roede har gitt ut Oslos første historiske atlas. Det er blitt en solid praktbok, som åpenbart springer ut av flere tiår med byhistorisk forskning og formidling. "Gamle kart forteller" er bokas undertittel. Og hva forteller gamle kart? En hel del. De forteller om byvekst, teknologiske nyvinninger og endringer i økonomi, næringsliv, politikk og hverdagsliv. Gamle kart har også sin egen tilblivelseshistorie. Det ligger betydelig makt i det å feste noe til kartet, og det er ingen tilfeldighet at det lenge var militæret som var de mest ivrige karttegnerne, eller at det var ønsket om å kunne drive inn eiendomsskatt som fikk kommunen til å måle opp alle byens eiendommer på begynnelsen av 1800-tallet. Gamle kart forteller også en hel del om kart, og slik kan boka også leses som et stykke kartografihistorie.

Forfatteren går kronologisk til verks. Historien starter i 1624, rundes av 350 år senere og er inndelt i tre epoker: provinsbyen Christiania (1624-1814), hovedstaden (1814-1900) og storbyen Oslo (1900-1975). Hver del innledes med en forklarende tekst, og så kommer kartene på rekke og rad. Oversiktlig og greit, men til tider litt langtekkelig. De første to hundre årene er det først og fremst Akershus festning og kvadraturen som tegnes opp. Kontrasten mellom middelalderfestningen og renessansens kvartalsstruktur er slående, rent grafisk, men man når et metningspunkt. 1814 ble starten på en ny epoke i byens historie, og dette reflekteres også i kartmaterialet. Provinsbyen var med ett blitt hovedstad, og kartene fra de neste hundre årene viser hvordan Christiania utviklet seg til å bli en moderne hovedstad og industriby. Det første trykte kartet over sentrum ble utgitt i 1827, og allerede da var noen viktige hovedstadsfunksjoner tegnet inn: regjerings- og stortingslokaler, rådhus, rikshospital, teater, universitet, høyesterett, nasjonalbank, krigsskole, katedralskole og børs. Det er interessant å se hvordan Akershus festning forsvant ut av karttegnernes fokus i takt med at den mistet sin militære betydning. Akerselva, derimot, trådte tydelig frem som drivkraft i byutviklingen. 1800-tallskartene viser nasjonsbygging, industrialisering, byvekst og teknologisk utvikling. Kommunen

"Og hva forteller gamle kart? De forteller om byvekst, teknologiske nyvinninger og endringer i økonomi, politikk og hverdagsliv. "



utvikler et teknisk kartverk - over gassledninger, strømledninger og kloakk, for eksempel. De første temakartene dukker også opp, og viser alt fra folketallet i forskjellige menigheter til skiløyper i marka. Byvekst og moderni